Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Open access
(side 315-316)
av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim og Ellen Rees
Open access
I nasjonens tjeneste?
Norske forfatterjubileer 2006–2010
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-337)
av Frode Lerum Boasson
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hva et forfatterjubileum er, og hvorfor vi hadde så mange av dem i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Forfatterjubileet forstås i lys av en større jubileumskultur der kommersielle og offentlige interesser går sammen om å bruke forfatteren som en merkevare. Artikkelen undersøker denne bruken, hvilke vurderinger og fortolkningsgrep som ligger til grunn, og argumenterer for at jubileene produserer forfatterkonstruksjoner som kan forstås som performative størrelser skapt og regulert på bakgrunn av politiske strategier for å fornye og profilere nasjonen.

This article examines what an author anniversary is and why we saw so many of them in Norway in the early 2000s. Author anniversaries are understood in relationship to an anniversary culture where commercial and governmental interests join forces in order to use the author as a brand. The article examines their use as such, the underpinning assessments and interpretations, arguing that the anniversaries produce new author constructs that can be understood as performative figures created and regulated on the basis of political strategies for renewing and branding the nation.

Open access
Att läsa fram sig själv
Unga om centrallyrikens betydelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 338-353)
av Anna Sigvardsson
SammendragEngelsk sammendrag

Föreliggande artikel undersöker poesiintresserade 16–19-åringars fritidsläsning av poesi. Mot bakgrund av en internationell diskussion kring behovet av studier som diskuterar litteraturens legitimeringar i en starkt medialiserad samtid, studeras här utsagor om varför unga läser poesi för att bidra med ny förståelse om poesins värde för unga läsare idag. Studiens material utgörs av nätintervjuer med 21 unga kvinnor och män från hela Sverige. Gruppen läser huvudsakligen centrallyrik. Analysen genererade tre kategorier vilka belyser viktiga funktioner av den privata läsningen av centrallyrik: att bli sedd av dikten, en inre gemenskap och stöd i svåra perioder. Kategorierna analyseras och diskuteras i relation till Felskis (2008) begrepp «igenkänning», «förtrollning», «kunskap» och «chock» men enbart «igenkänning» visar sig ha förklaringsvärde. En didaktisk implikation av resultaten synes vara att elever bör ges möjligheter att utforska centrallyriken utan krav på ingående redogörelser av läsupplevelser för att kunna utveckla en individuell relation till genren.

This article explores the value of leisure reading of poetry for a group of 16 to 19-year olds with a keen interest in poetry. Against the background of the international discussion of the value of reading literature and the need for new legitimisation in the context of new media, statements about why young people read poetry contribute to our understanding of the importance of poetry for readers today. Twenty-one men and women from different parts of Sweden were interviewed for the study. The poetry read is mostly lyric poetry. The analysis generated three categories, which highlight key aspects of their leisure reading of lyric poetry: being seen by the poem, an internal community and support in difficult periods. The categories are analysed and discussed in relation to Felskis’s (2008) concepts of «recognition», «enchantment», «knowledge» and «shock», but only «recognition» is found to have explanatory value. The results point to the importance of letting students explore lyric poetry without always having to present their personal response in class.

Open access
Falling Silent
Holocaust Trauma and the Breakdown of Postmemory in Merethe Lindstrøm’s (2011)Dager i stillhetens historie
Vitenskapelig publikasjon
(side 354-369)
av Dean Krouk
Sammendrag

This article argues that Merethe Lindstrøm’s 2011 novel Dager i stillhetens historie portrays a collapse of the familial memory transmission structures that are normally involved in the making of postmemory, as defined by Marianne Hirsch. My analysis of the novel describes how it represents traumatic memories related to the Holocaust and how it portrays the struggle of listening to traumatic memories. Further, I describe the character Simon’s retreat into the isolation of silence as an engagement with traumatic loss and an attempt to reconnect with his former identity and lost family. Lastly, I draw on Hirsch’s analysis of the role of photographs in familial memory transfer to analyze passages in the novel that show what I call the breakdown of postmemory.

Open access
Forfatteren, der snublede i starten
En litteratursociologisk undersøgelse af William Heinesens romanskitser og kampen for et gennembrud i 1920’erne og 1930’erne
Vitenskapelig publikasjon
(side 370-392)
av Bergur Rønne Moberg
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen kaster nyt lys over den danskskrivende færøske forfatter William Heinesens (1900-91) langvarige kamp for at få et gennembrud som romanforfatter i 1920’erne og 1930’erne. Der trækkes på uudforsket materiale, som er korrespondancen mellem Heinesen og den københavnske forlægger Ejnar Munksgaard. Artiklens litteratursociologiske synspunkt (Bourdieu og Uppsala-skolen) er ligeledes stort set uprøvet inden for heineseniana. Hovedærindet er at beskrive litteratursociologiske omstændigheder vedrørende tre af Heinesens romanskitser: «Baalet», «Den yderste Tid» og «Den grønne Skonnert». Fokus er på aspekter som forlagets profil, Københavns rolle som verdenslitterær port til verden, forskellige opfattelser af markedets rolle, forholdet mellem forfatter og forlægger, Otto Gelsteds rolle som forlagskonsulent, læserens rolle etc. Heinesens strategi var at akkumulere kulturel og økonomisk kapital ved at appellere til den nordiske læser og i videre forstand at vække den europæiske læsers nysgerrighed for Færøerne som en ny litterær og kulturel geografi. Artiklen inddrager også litteraturgeografi, som ikke blot supplerer Pierre Bourdieus litteratursociologi, men tilmed anvendes som korrektiv til denne.

The article throws new light on William Heinesen’s unpublished novelistic manuscripts with regards to his long struggle for succès d’estime and financial succes in the 1920’s and 1930’s. The article draws on completely unexplored material in the context of Heinesen, which is the correspondance between Heinesen and his publisher Ejnar Munksgaard in Copenhagen. The core of the article is to describe aspects of sociology of literature on the basis of three manuscripts from the 1920s and 1930s: «Baalet», «Den yderste Tid» and «Den grønne Skonnert». Parameters of literature of sociology to be investigated are Copenhagen as a World Literary gateway to the world, the profile of the publisher, different opinions of the market, the role of the reader. Heinesen’s strategy was to accumulate cultural and economic capital awakening the Nordic and in a wider sense the European reader’s curiosity for the Faroe Islands as a new literary and cultural geography. The article also includes literary geography, which not only complements Pierre Bourdieu’s sociology of literature, but is also used as corrective for this.

Mottekne bøker
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon