Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Camilla Colletts notater til en «Levnetsbeskrivelse»

cand.philol., pensjonert førsteamanuensis

Var i en årrekke ansatt i Nasjonalbibliotekets seksjon for privatarkiv (Håndskriftsamlingen), var medlem av redaksjonen for Henrik Ibsens skrifter (utg. 2005–10) og har skrevet de fleste av manuskriptbeskrivelsene der.

cand.philol., forskningsbibliotekar, Nasjonalbibliotekets seksjon for privatarkiv

Har utgitt en rekke brev fra Camilla Collett: I Edda 2013:4 (sammen med Bjørg Dale Spørck) Camilla Colletts brev til Amalie Skram; i Nasjonalbibliotekets elektroniske serie NB kilder (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-57817) Camilla Colletts brev til Henrik og Susanna Ibsen, til Jonas Lie og (sammen med Marius Wulfsberg) til Bjørnstjerne Bjørnson. I samme serie dessuten Camilla Collett og Emilie Diriks Forloren Skildpadde. Witting var 2003–09 ansatt som forskningsassistent i prosjektet Henrik Ibsens skrifter.

Camilla Collett etterlot seg noen fragmentariske selvbiografiske opptegnelser om årene 1852–82. Innholdet dreier seg hovedsakelig om oppholdssteder, reiser og begivenheter, og hun nevner arbeid med egne verk. Opptegnelsene må være skrevet til forskjellig tid, og de fleste av dem er kortfattet, ofte i stikkords form, slurvete skrevet i utydelig gotisk skrift og følgelig vanskelige å lese. De utgis her for første gang. Utgivelsen er diplomatarisk og gjengir teksten med hennes overstrykninger og rettelser, og uten å rette ortografiske feil, skjødesløs tegnsetting og inkonsekvent bruk av store/små bokstaver. I en innledning gjøres det rede for materialet og det man kan vite om når det ble til, samt for prinsippene for tekstgjengivelsen. Kommentarer til teksten gis som fotnoter.

Nøkkelord: Camilla Collett, selvbiografi, edisjonsfilologi, reiser i Europa, kvinnelig forfatterskap, enkestand, 1800‑tallet

Camilla Collett’s Nachlass in the National Library of Norway contains some fragmentary autobiographical notes, covering the years 1852–82. She writes about her travels and the places where she has lived, and she also mentions her work. The notes have obviously been written at different times, and most of them are quickly jotted down, with incomplete sentences in at times almost illegible Gothic script. They are here published for the first time. The edition mirrors her text as it is, shows her corrections and her often unconventional interpunctuation and lack of capital letters. The introduction includes a discussion of the material and possible dating, and the editorial principles for the rendering of the text. Commentary is given in the footnotes.

Keywords: Camilla Collett, autobiography, scholarly editing, travels in Europe, female authorship, widowhood, 19th century

Innledning

I Camilla Colletts etterlatte papirer i Nasjonalbiblioteket (NB) ligger det noen korte, tilbakeskuende selvbiografiske notater som ikke tidligere er transkribert og utgitt. De dekker årene 1852–82, og de fleste er raskt nedskrevet i hennes gotiske håndskrift. Materialet består av ti deler. Ni av dem ligger samlet i NB Ms.8º 275:3:a, en i NB Brevs. 4:46, på baksiden av et brev til henne. Digitale bilder finnes på bibliotekets nettside (www.nb.no).

Biblioteket (da Universitetsbiblioteket i Oslo) mottok papirene i 1919 som testamentarisk gave fra hennes sønn Alf Collett. NB Ms.8º 275 inneholder også Alf Colletts egne manuskripter og notater til boken Camilla Colletts livs historie. Der omtaler han morens selvbiografiske opptegnelser som «nogle momenter til en levnetsbeskrivelse, som der ikke blev noget af» (1911, 160). Under arbeidet med boken brukte han dem, supplert av egen hukommelse, til å lage en kortfattet oversikt over hennes reiser og tilholdssteder. Hans oversikt ligger nå sammen med de ni delene i NB Ms.8º 275:3:a og har vært til hjelp for oss under lesningen av Camilla Colletts vanskelige håndskrift.

Collettforskeren Ellisiv Steen har også brukt papirene, men henviser bare til de delene som gjelder 1850-årene. Hun sier at man nok her får opplysninger om Camilla Colletts «materielle og praktiske eksistens», men at notatene lite bidrar til å belyse «hennes indre liv» (Steen 1947, 225, se også 227, 247 og 251). Steens inntrykk bekreftes av det samlede materialet; mye dreier seg om oppholdssteder, hoteller, husverter m.v., men Camilla Collett kommer også inn på forhold rundt sitt eget forfatterskap og noterer minneverdige begivenheter.

Opptegnelsene utgis her i tilnærmet kronologisk rekkefølge etter hvilke år de handler om, uavhengig av det vi måtte vite om når de kan ha blitt skrevet. Nummereringen av delene er utgivernes. Det er lett å orientere seg i materialet: Camilla Collett har i delene 2–9 satt tydelige årstall for innholdet. Alf Collett har gjort tilsvarende i del 10 og supplert morens årstall i del 8. Del 1 omhandler begynnelsen av året 1852, kort etter mannens død (18. desember 1851); del 2 gjelder senere i 1852–1870, del 3 1864–71, del 4 1868–72, del 5 1869–72, del 6 1871–74, del 7 1874–76, del 8 1875–79, del 9 1876–82 og del 10 1880–82. Som det fremgår, griper delene over i hverandre, det er bare del 1 som ikke overlapper med andre. Opplysningene om ett og samme år kan være svært summariske i en del, mer utførlige i en annen, men det er vanskelig å se om noe bygger på noe annet. Helst ser det ut som om Camilla Collett ikke har hatt sine tidligere notater for hånden når hun har skrevet nye. De eneste to som synes å være skrevet i direkte forlengelse av hverandre, er delene 3 og 6, for 3 slutter hvor 6 begynner – med reisen til Dresden ved årsskiftet 1871–72.

Den første opptegnelsen, del 1, skiller seg fra de andre i form og innhold: Teksten er sammenhengende og fortellende, skriften godt leselig. Overskriften, «Brudstykke til Levnetsbeskrivelsen», viser at hun har tenkt på noe større. Dette fremgår også av en påskrift på yttersiden av del 4, «Til en Levnetsbeskrivelse». Men bortsett fra denne første delen er det ikke kommet lenger enn til kortfattede, nærmest nedrablede notater. Delene 2–10 preges av ufullstendige setninger, til dels bare stikkord; årstallene har hun gjerne satt til i margen, iblant er de omtrentlig plassert. Hun skriver slurvete, bokstavene går ofte i hverandre, diakritiske tegn og skilletegn kan mangle; tegnsetting og bruk av stor eller liten bokstav ved begynnelsen av en setning virker tilfeldig eller skjødesløs.

Datering

Ingen av opptegnelsene er datert, og de må åpenbart være skrevet til forskjellig tid.

Skrift og papir varierer; det er bare delene 4 og 5 som synes å være skrevet på samme slags papir. Vi har sett mange brev fra Camilla Colletts hånd, men finner det svært vanskelig å bruke skriften som dateringsgrunnlag. Det eneste vi tør si med noenlunde sikkerhet, er at skriften i opptegnelsene ikke har samme preg som i det hun skrev i sine aller siste år. Vi har undersøkt i hennes store mengde bevarte brev til Alf Collett (NB Brevs. 5) samt tatt stikkprøver blant hennes daterte manuskripter for å se om vi der finner samme papir som i noen av opptegnelsene. Det har gitt resultater for delene 1, 2, 4 og 5, se Manuskriptbeskrivelse nedenfor. Men bruk av samme papir behøver ikke bety sammenfall i tid.

Innholdet i opptegnelsene gir dateringsgrunnlag for så vidt som de tidligst kan være skrevet i eller etter det siste året de omhandler. To av opptegnelsene, 7 og 8, er skrevet på baksiden av brev hun har mottatt, og må følgelig være yngre enn brevenes dato. Også del 6 er skrevet på papir som ser ut til å være gjenbrukt; baksiden av hennes opptegnelse er et manuskriptfragment som trolig er skrevet først, og som ut fra sitt innhold gir et visst holdepunkt for datering, se Manuskriptbeskrivelse.

I et brev til Alf Collett 8. desember 1874 (NB Brevs. 5) omtaler hun en henvendelse fra redaktør Kristian Anastas Winterhjelm om å skrive en kort selvbiografi, ledsaget av et portrett av henne, til hans tidsskrift Ny Illustreret Tidende, jf. del 8. Hun ber sønnen takke for «hans artige Tilbud», men fortsetter: «Men nei, ikke nu, ikke for nogen Pris vil jeg efter den Medfart jeg døiet paatvinge min Samtid mit Billede, med en Biografi […]. Skulde jeg være sand og fortælle blot 1/10 af den Behandling, de Oplevelser jeg i de sidste Aar har døiet, vilde det blive en vakker Kunstnerbiografi, ja den kunde de jo have Glæde af!» Hennes svar til Winterhjelm 14. desember (NB Brevs. 196) er mindre skarpt og peker rett mot opptegnelsene: «En Biografi, hvor skizzeret den end kan leveres, kan dog ikke ganske støtte sig paa udvortes Begivenheder og en Række Datoer, men Meningen er dog, at give et sjeleligt Indhold». Formuleringen kan tyde på at hun allerede hadde notater av slikt slag liggende. I det foreliggende materiale er delene 2 og 5 de eneste som er skrevet før 1876: Etter det vi har sett av hennes brev, gikk hun over fra å skrive ‘aa’ til ‘å’ tidlig på året 1876 (jf. Steen 1954, 51), og det er bare disse to som har ‘aa’, de øvrige ‘å’.

På 1880-tallet lot hun trykke to selvbiografiske fremstillinger, gitt i brev. I Mod Strømmen, Ny Række (1885) har hun (s. 303–11) tatt med et brev hun skrev 6. juli 1882 til Theodore Stanton (SV 3, 276–80), og i Tilskueren 23. mars 1886 et brev til Laura Kieler fra februar 1886 (SV 3, 410–15). Ingen av dem gir detaljer fra hennes år som enke. Hun kan derfor ikke ha brukt opptegnelsene da hun skrev disse brevene.

Tekstgjengivelse

På grunn av notatenes uferdige fremtoning har vi valgt å utgi dem med Camilla Colletts rettelser synlige i teksten, og med de feil en ubearbeidet tekst inneholder, likevel med visse utgiverinngrep.

  • Hovedprinsippet er: Opptegnelsene gjengis diplomatarisk, slik at de så langt mulig viser Camilla Colletts strykninger, tilføyelser og andre rettelser, og hennes «gale» bruk av tegn og store/små bokstaver. Usikker lesning markeres, se nedenfor under Spesialtegn.

  • Utgiverrettelser foretas bare ved meningsforstyrrende feil, med redegjørelse i note.

  • I noen tilfeller suppleres manglende bokstaver, som settes i skarpe klammer, [ ]. Slik supplering skjer ikke ved det vi oppfatter som bevisste forkortelser (f.eks. ‘Sluttng’). Supplering skjer:

    • for å lette lesningen.

    • når ord/hele bokstaver er borte på grunn av papirtap og det ikke er rimelig tvil om hva som har stått der.

  • Manglende komma og punktum suppleres ikke, heller ikke uteglemt anførselstegn ved begynnelsen eller slutten av et sitat.

  • Manglende diakritiske tegn er supplert stilltiende.

  • Usikker lesning av skilletegn: I flere tilfeller er det uvisst om et tegn skal leses som komma, punktum eller tankestrek. Vi bruker da skjønn, uten å markere usikkerhet.

  • Stor eller liten forbokstav: Noen ganger er det umulig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten (spesielt b/B, d/D, k/K). I slike tilfeller følger vi normen, men fordi bruken av komma og punktum virker ganske tilfeldig, er det iblant vanskelig å avgjøre om et ord innleder ny setning eller ei. Vi bruker da skjønn, uten å markere usikkerhet.

  • W/V: Det er ikke alltid klar distinksjon mellom W og V. Ved tvil følger vi normen.

  • i/j: Etter h og g er det sjelden klar distinksjon mellom i og j. Vi transkriberer som j når vi ser antydning til underlengde.

  • C/K: Camilla Collett brukte samme tegn for gotisk C og K. Vi transkriberer tegnet som K i de fleste tilfeller, men er vi i tvil, bruker vi den formen som er vanlig i hennes trykte verker, ev. i andre samtidige kilder. Blir et ord/navn skrevet både med C og K i samtiden, velger vi K.

  • Sammensatte ord som er delt ved linjeskift, skrives i ett, også om bindestreken mangler.

  • Innslag med latinsk skrift blir ikke markert. I tråd med tidens konvensjoner forekommer latinsk skrift fortrinnsvis i franske og italienske stedsnavn, i noen personnavn og i noen månedsnavn. Men hennes bruk er ikke konsekvent.

  • Årstallene vises i venstre marg hvis Camilla Collett har satt dem i margen (det vanligste) eller først i et avsnitt. Hvis hun unntagelsesvis har satt dem inne i teksten, beholdes de der. Alf Colletts tilføyde årstall står, med ett unntak i del 10, utenfor teksten og settes derfor i venstre marg; det opplyses ikke om hvilke tall som stammer fra ham, men se Manuskriptbeskrivelse. Tallene er ofte skrevet større enn teksten for øvrig, uansett hvem av de to som har skrevet dem, og blir derfor gjengitt konsekvent med fet skrift. Ev. understrekning blir ikke markert.

  • Spesialtegn o.l.:

    • Gjennomstrekning, tekst, brukes for hennes strykninger.

    • Hevet skrift,tekst, brukes for hennes tilføyelser. Tilføyelsenes posisjon over/under linjen eller i margen blir ikke vist.

    • Spisse klammer, <tekst>, brukes for å vise usikker lesning. Helt uleselig tekst gjengis slik: <…>. Hver prikk representerer ett tegn, så vidt vi har kunnet skjelne dem. Ved tvil følger et spørsmålstegn etter prikkene: <…?> betyr ‘kanskje tre uleselige bokstaver’. <.> betyr alltid ‘en uleselig bokstav’; tvilsom lesning av et punktum markeres ikke.

    • Skarpe klammer, [tekst], brukes rundt tekst som er supplert av utgiverne.

    • Kursiv brukes for understrekninger i teksten.

    • Ordenstall gjengis slik: 2 den , 10 de . Dette svarer til Camilla Colletts bruk, bortsett fra understrekningen; den er benyttet av oss for å skille dette fra hevet tekst som viser hennes tilføyelser.

    • Originalens sideskift angis med //.

Kommentarer

Kommentarer til teksten gis som fotnoter.

  • Noen få noter gjelder forhold ved tekstgjengivelsen som vanskelig lar seg vise i selve teksten, bl.a. betydningsbærende rettelser ved overskriving av enkeltbokstaver.

  • Ord- og sakkommentarer gjelder særlig hennes egne verk, samt omtalte personer, i den grad vi har kunnet identifisere dem. Personer kommenteres bare første gang de nevnes, men noen få ganger har vi funnet det nødvendig å gjenta opplysningene ved senere omtaler. Kilder oppgis ikke dersom de er lett tilgjengelige på nettet eller i vanlige oppslagsverk. Oppholdssteder, husverter etc. blir normalt ikke kommentert; en del slikt kan man finne ved å konsultere Steens «Dagliste» (se litteraturfortegnelsen). Nasjonalbiblioteket er i gang med å transkribere og utgi digitalt en rekke av Camilla Colletts brev; vi regner med at en del uavklarte forhold i opptegnelsene vil kunne bli belyst etter hvert som større deler av brevmengden blir søkbar.

Manuskriptbeskrivelse

Opptegnelsene har alle vært brettet, på forskjellig måte, trolig for å passe i konvolutter som de kan ha vært oppbevart i. I delene 2–6 og 10 er papir gått tapt i ytterkant ved skader, med tap av bokstaver eller deler av bokstaver, i sjeldne tilfeller av hele ord. Bare i del 4 og 5 er en sekvens av ord gått helt eller delvis tapt. Andre mindre skader er uten nevneverdige følger for teksten. Håndskriften er gotisk, med enkelte innslag av latinsk skrift. Alt er skrevet med blekk, bortsett fra del 5, som er skrevet med blyant.

Hele materialet er blitt konservert i biblioteket. Rifter og papirtap ble reparert med utfyllingspapir.

Det opplyses om papirets størrelse og kvalitet, da det kan ha betydning for dateringen. Delene 7 og 8 er skrevet på brev Camilla Collett har mottatt; papiret er derfor ikke hennes eget og blir følgelig ikke beskrevet.

Del 1 består av ett blad med tekst på begge sider. Papiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 135 x 215 mm. Høyre kant (sett fra første side) er revet/skåret.

Til dateringen: Papiret kan være det samme som er brukt i flere brev fra Camilla Collett til Alf Collett april og mai 1876.

Del 2 består av ett blad + tre dobbeltblad med tekst på alle sider (i alt 14). Papiret er mørkere gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 165 x 215 mm (det første bladet), 170 x 215 mm (dobbeltbladene). Det første bladet er revet i venstre kant (sett fra første side), og det har noen små rester av et tilstøtende blad, så det må opprinnelig ha hørt til et dobbeltblad. Alle bladene er skadet med papirbortfall i ytterkant, til dels med mindre teksttap; enkeltbladet har sannsynligvis hatt samme størrelse som de doble. Skriften er til dels svekket der manuskriptet har vært brettet.

Til dateringen: Bruken av ‘aa’ indikerer at det er skrevet før hun gikk over til ‘å’ i 1876. Papiret kan være det samme som er brukt i brev fra Camilla Collett til Alf Collett 7. august 1871 og i hennes manuskript til et foredrag 26. juli 1871 (NB Ms.8º 273:9). Jf. ovenfor under Datering om brevet til Winterhjelm i 1874.

Del 3 består av ett blad med tekst på en side. Papiret er gulaktig, linjert med lyse linjer i strukturen. Siden måler ca. 135 x 215 mm. Venstre kant (sett fra tekstsiden) synes revet/skåret, med mindre papir- og teksttap i øvre venstre hjørne.

Del 4 består av ett dobbeltblad med tekst på de første tre sidene. På den ellers ubeskrevne fjerde siden har hun skrevet «Til en Levnetsbeskrivelse». Papiret er mørkere gulaktig konseptpapir, trolig samme papir som i del 5. Siden måler ca. 166 x 212 mm. Kantene synes revet, til dels med mindre teksttap; en bit av første blads nedre høyre hjørne (sett fra første side) er falt bort, med tap av (deler) av noen få ord.

Til dateringen: Papiret kan være det samme som i et manuskript av henne om Henrik Wergeland og Peter Jonas Collett (NB Ms.8º 273:4), forsøksvis datert 1876.

Del 5 består av ett blad, brettet til et dobbeltblad, med tekst på de første tre sidene. Papiret er mørkere gulaktig konseptpapir, trolig det samme som i del 4. Utbrettet måler bladet ca. 165 x 212 mm. Kantene er ujevne etter klipping/riving, til dels med teksttap.

Til dateringen: Bruken av ‘aa’ indikerer at det er skrevet før hun gikk over til ‘å’ i 1876. Jf. ovenfor under Datering om brevet til Winterhjelm i 1874.

Del 6 består av ett blad, brettet til et dobbeltblad med tekst på de to midtsidene. På baksiden er et egenhendig fragment der Nora og Helmer fra Ibsens Et dukkehjem nevnes; dette går over hele bladet og må være skrevet før bladet ble brettet til et dobbeltblad. Det ubrettede bladet måler ca. 170 x 205 mm. Det har en del skader i øvre og nedre kant, til dels med papirtap.

Til dateringen: Det må være skrevet etter 1879, da Et dukkehjem kom ut, forutsatt at det stemmer at baksiden er skrevet først. Forsøk på å bestemme fragmentet nærmere har ikke lykkes oss. Uten at navnet nevnes, ser det ut til å handle om Laura Kieler som modell for Nora. Camilla Collett skrev om dette i et svar til G[eorg] B[randes] i Verdens Gang 7. oktober 1889, «‘Galeotto’ i Norden» (SV 3, 464–66). Det kan ikke utelukkes at fragmentet er del av et forarbeid til denne artikkelen.

Del 7 består av ett blad. Skriften er enkelte steder noe svekket. Baksiden er et brev til Camilla Collett fra Edmund Lobedanz 24. januar 1878.

Del 8 består av ett dobbeltblad, brettet ytterligere slik at det nå fremstår som et dobbeltblad med tekst på alle fire sider (på den fjerde siden bare noen egenhendige tall), men uten at overkanten (det opprinnelige dobbeltblads fals) er skåret opp. Camilla Colletts tekst står på baksidene av et brev til henne fra Georg Kristian Johannessen 29. november 1879. Alf Collett har føyd til årstallene «1877–78» og «1879».

Del 9 består av ett blad med tekst på en side. Papiret er gulaktig. Nederst på siden er påtrykt «De Bidragsydendes Navn og Adresse» med pyntelinjer, her også et par ord, trolig ikke egenhendig. Siden måler 145 x 227 mm.

Del 10 består av ett dobbeltblad + to enkle blad (her kalt bl. 2 og 3), av forskjellig papir og størrelse, med tekst på alle åtte sider. Alt papir er gulaktig, noenlunde likt i fargen. Dobbeltbladet og det følgende blad er nummerert 1 og 2 øverst i første sides venstre hjørne. Nederst på dobbeltbladets siste side står et innføyningstegn med blå blyant som korresponderer med et tegn øverst på første side av bl. 2, tilsvarende med blyant ved overgangen fra bl. 2 til bl. 3. Alle årstallene er føyd til av Alf Collett; på dobbeltbladets første side står det som del av teksten, satt i skarpe klammer av ham for å skille det fra morens tekst.

Dobbeltbladet: Papiret er linjert med lyse linjer i strukturen, linjene går på tvers av skriftretningen. Siden måler 137 x 213 mm.

Bl. 2: Papiret har bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 166 x 216 mm. Høyre kant (sett fra første side) og nedkanten er revet/skåret, med mindre teksttap.

Bl. 3: Papiret er relativt tynt. Siden måler ca. 140 x 219 mm. Høyre kant (sett fra første side) er revet/skåret.

*

Takk til Oddvar Vasstveit for hjelp ved lesningen av særlig vanskelige ord. Vi takker også Nina Marie Evensen, Ellen Nessheim Wiger, Wlodek Witek og Marius Wulfsberg for nyttige innspill og hjelp med tilrettelegging av teksten.

Litteratur

Verk og nettsider som omtales med fulle referanser i fotnotene, tas ikke med.



Collett, Alf 1911. Camilla Colletts livs historie belyst ved hendes breve og dagbøker. Kristiania: Gyldendalske Boghandel.

Landsverk, Olav V. 2004. Kaltenborn. Røtter og grener. Høvik: Kolofon.

Seip, Anne-Lise 2007. Demringstid. Johan Sebastian Welhaven og nasjonen. Oslo: Aschehoug.

Steen, Ellisiv. «Dagliste». Kartotek ført på grunnlag av Camilla Colletts brev. NB Ms.fol. 4120.

Steen, Ellisiv 1947. Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Gyldendal.

Steen, Ellisiv 1954. Den lange strid. Camilla Collett og hennes senere forfatterskap. Oslo: Gyldendal.

SV = Collett, Camilla 191213. Samlede verker. Mindeudgave. 3 b. Kristiania og København: Gyldendalske boghandel.

Svare, Bjarne 1939. Frederik Stang. B. 1: 1808–1856. Oslo: Aschehoug.

Thorson, Odd 1972. Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. B. 3. Drammen: Drammen kommune.

Tvedt, Knut Are red. 2010. Oslo byleksikon. 5. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon