Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaksjonen
Open access
(side 5-6)
av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim og Ellen Rees
I den første artikkelen i dette nummeret gir Sarah J. Paulson en analyse av hvordan det visuelle former tematikken og estetikken i Lars Ramslies roman (2003). Det er særlig visuelle uttrykksformer ...
Open access
Creating a Peeping Tom
Pornography and Visuality in Lars Ramslie’s Fatso
Fagfellevurdert
(side 7-23)
av Sarah J. Paulson
The status of the picture, the dominance of images, and the emphasis on visual representation and experience in contemporary Western culture prompted the ‘pictorial turn’, which, in the words of ...
SammendragEngelsk sammendrag

Taking Fatso (2003) as an example, this article explores how cultural emphasis on the visual influences the thematics and aesthetics of the contemporary novel. Theories of masculinity and the gaze inform this critical reading of Norwegian author Lars Ramslie’s thematization of the relationship between looking, (lack of) sex, and gender in modern (Western) society. In addition, the article shows how narrative strategies and techniques also found in porno-graphy and porn movies stress visuality in the text and create a specific role and experience for readers, namely the Peeping Tom who «sees all».

Denne artikkelen undersøker – med utgangspunkt i Fatso (2003) – hvordan vår kulturelle vektlegging av det visuelle former tematikken og estetikken i samtidsromanen. Teorier om maskulinitet og «the gaze» underbygger denne kritiske lesningen av forfatter Lars Ramslies tematisering av forholdet mellom det å se, (mangel på) sex, og kjønn i det moderne vestlige samfunnet. Videre viser artikkelen hvordan narrative strategier og teknikker også brukt i pornografi og pornofilmer, understreker visualitet i teksten og skaper en spesifikk rolle og opplevelse for leseren, det vil si voyeuren eller «Peeping Tom» som «ser alt».

Open access
Take me to Neverland
Androgynitet, hysteri og voksenfobi i ny dansk litteratur
Fagfellevurdert
(side 24-42)
av Camilla Schwartz
Den svenske feminist og pædagog Ellen Key beskrev ved foregående århundredeskifte, hvordan det 20. århundrede kunne blive (1900).Den belgiske psyko-analytiker og kulturteoretiker Paul Verhaeghe identificerer godt hundrede år senere og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Med artiklen «Take me to Neverland» forsøger jeg med begrebet «voksenfobi» at afkode en dominerende tendens i den danske samtidslitteratur, hvor et stigende antal unge forfattere gennem deres værker udtrykker en meget distinkt, hysterisk modvilje mod det at blive voksen. Dette hysteri, som i værkerne forbinder sig til den postmoderne psykiatris hang til at diagnosticere på uønskede følelsesmæssige tilstande, afspejler en grundlæggende modvilje mod den senkapitalistiske stats interpellation af subjektet, men peger også på en længsel efter af blive set og anerkendt. I ny dansk litteratur tager det at modstille sig det voksne liv et kropsligt og seksualiseret afsæt, og særligt fremtrædende er idealiseringen af den prækønnede androgyne position. Artiklen peger ligeledes på hvordan idealiseringen af den androgyne kønsposition går i dialog med udviklingen af kønsrepræsentationer indenfor samtidens modebilleder.

With the term «adulthood phobia» the article «Take Me to Neverland» intends to investigate a dominant tendency within contemporary Danish literature, one where an increasing number of young authors express distinctly hysterical resentment to the idea of growing up. This hysteria, which is connected to the way postmodern psychiatry tends to diagnose undesirable emotional states, reflects a primary reluctance towards the way the state in late capitalism interpellates the subject. However, it also reflects a longing for recognition. In contemporary Danish literature this resentment towards adulthood takes as its point of departure the idealization of the pre-gendered androgynous position. The article also examines how idealization of the androgynous position engages with the development of gender representations in contemporary fashion.

Open access
Når mor er gullfisk
Estetikk og etikk i bildeboka Akvarium
Fagfellevurdert
(side 43-62)
av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforsker jeg hvordan Gro Dahle og Svein Nyhus’ bildebok Akvarium (2014) fremstiller hvordan det er for barnet å vokse opp med en forelder som er emosjonelt utilgjengelig. Gjennom en analyse av peritekstene og av ikonoteksten i Akvarium vil jeg belyse bildebokas kultiveringsevne. I tillegg analyserer jeg bruken av dyreallegorien – hva den betyr, hva den fremhever og hvilken effekt allegorien har. I denne delen vil jeg trekke en parallell til Dahle og Nyhus’ nyeste bildebok Blekkspruten (2016), der de benytter samme grep. Artikkelen argumenterer for at allegorien etablerer en betryggende avstand til den sterke tematikken samtidig som allegorien paradoksalt nok tydeliggjør poenget ved å skjule mor i fiskekropp. Artikkelen som helhet kan leses som et argument for hvorfor skjønnlitteraturen, og da særlig bildebokmediet, er en unik kilde til å forstå den andre så vel som det vanskelige og det ukjente – en basal innsikt og bevissthet som ethvert medmenneske og ethvert demokratisk samfunn trenger.

In this article, I explore how Gro Dahle and Svein Nyhus’s picture book Akvarium (2014) depicts how it is for a child growing up with a parent transformed into an animal and thus emotionally unavailable. Through analysis of peritexts and words and pictures I illuminate the cultivation ability of the picture book. In addition, I analyse the use of allegory what it means, what it highlights and what its effect is. In this section, I draw a parallel with Dahle and Nyhus’s latest picture book, Blekkspruten (2016). I show and argue why fiction, and especially the picture book, is a unique source of understanding the other as well as the unknown – a basal insight and awareness that every human being and any democratic society needs.

Doktordisputas
Open access
Bakover, nordover og framover. Framskrittstro,høvdingkult, vitenskap og geografi i og omkring Kristofer Uppdals lyrikk
Doktordisputas, Universitetet i Oslo, 26. august 2016. Doktorandens presentasjon av avhandlingen
(side 63-67)
av Mads Breckan Claudi
Lyrikeren Kristofer Uppdal foretar et slags hamskifte i perioden 1910–1914. Den tidligste lyrikken hans, som utgis i årene 1905–1909, domineres av motiver knyttet til vekst, blomstring og skapelse, i naturen så vel ...
Open access
(side 68-75)
av Louise Mønster
Det har været en lærerig og spændende oplevelse at læse Mads Breckan Claudis afhandling , og jeg har derfor også set frem til dette forsvar for ph.d.-graden og til ...
Open access
(side 76-85)
av Henning Howlid Wærp
Open access
(side 86-95)
av Mads Breckan Claudi
Jeg vil begynne med å takke opponentene for å ha lest og vurdert mitt arbeid, for de hyggelige ord de kommer med i omtalen av det, og for den interessante ...
Bokanmeldelse
Open access
(side 96-102)
av Gitte Mose
«Dette er vor Nutids-Prosas store Kolorist. Sikkert har der aldrig før i nordisk Litteratur været malet med Ord som hos ham», skriver Georg Brandes om J. P. Jacobsen (1847–1885) i ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon