Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Når poesien deltager i økokritikken, finder betydningen sig i lydene - Om det fonematiske niveau i Katarina Frostensons Flodtid og Lars Skinnebachs Enhver betydning er også en mislyd

cmadsen@abo.fi

Claus K. Madsen er fil. mag. og dansk lektor ved Åbo Akademi. Med denne artikkelen avsluttar han si phd-avhandling om langdiktsbegrepet i nordisk litteratur, Det udstraktes poetik, med planlagt forsvar og utgiving ved årsskiftet 2016–2017. E-post: cmadsen@abo.fi

Når poesien deltager i økokritikken, finder betydningen sig i lydene. Om det fonematiske niveau i Katarina Frostensons Flodtid og Lars Skinnebachs Enhver betydning er også en mislyd

Økokritikken foretrækker ikke en formalistisk tilgang. Nærværende artikel viser imidlertid at en formel betragtning af langdigtets udstrakte poesi i klimakrisens fokus udvikler syn for langdigtenes særskilte betydningsudvikling i det betydningsadskillende. Frostensons Flodtid viser i sin særlige flodpoetiske fonematik der gør opmærksom på at mening opstår på trods af forhindringerne og som én følge af forløb, hvordan sproget i sig selv danner et økokritisk udsagn af materialet. Hvorimod Skinnebachs Enhver betydning er også en mislyd i sin særlige dronepoetiske fonematik modarbejder sproglige udsagn og viser at sprogets ophobning af materiale ad sig selv opretter økokritisk mening på trods af afværgning af konventionelle udsagn, der oprettes med andre ord indeksikalsk grundlag for mening. Den henholdsvis intentionelle og ekstentionelle fonematiske poesi i de to langdigte viser således sit økokritiske potentiale frem i en formel betragtning.

Nøkkelord: økokritik, langdigt, fonematik, Skinnebach, Frostenson

Ecocriticism rarely takes a formalistic approach. This article nonetheless focuses how the long poems’ extended poetic enactment in an ecocritical context imbues meaning-dividing elements like graphemes and phonemes with meaning. This lettered meaningfulness is achieved in two distinctly different ways. Frostenson’s Flodtid achieves it through a river-poetic flow where the amalgamation of letters in movements of the eyes or lungs use means analogous to the flow of the river to imbue the singular meaning-dividing letters with meaning. The /O/ is symbolized as negation of a catastrophic flow and the /Ö/ entanglement with it, so ecocritical meaning accumulates in the lettered flow. Skinnebach’s Enhver betydning er også en mislyd achieves it through a drone-poetic insistence. The titles waylaying of meaning and the poetic text’s unwillingness to state matters clearly urges an attempt at meaning in the static around a foregrounded i-pattern indexical to the climate catastrophe. Ecocritical meaning accumulates by the text. These intrinsic and extrinsic phonematics are presented in detail in the ensuing ecocritical reading.

Keywords: long poem, ecocriticism, phonematics, indexicality, ecopoetics
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon