Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 281-283)
av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim og Ellen Rees
Vitenskapelig publikasjon
(side 284-294)
av Stein Arnold Hevrøy
SammendragEngelsk sammendrag

Olav H. Hauges «Kom ikkje med heile sanningi» som metapoetisk orakeldikting

Artikkelen gjev ei lesing av Olav H. Hauges dikt «Kom ikkje med heile sanningi», og argumenterer for at diktet kan tolkast som intertekstuelt knytt til eit fragment av den før-sokratiske filosofen Heraklit. Den empiriske støtta for argumentasjonen finst i kommentarar om Heraklit i Hauge si dagbok, og i marginalia i verk av og om Heraklit i Hauges boksamling. Hauge sine koplingar til ymse tanketradisjonar vert etablert ved å sjå på anna relevant Hauge-forsking. Gjennom å trekka fram filosofiske perspektiv frå Hauge-resepsjonen vert det òg gjort sannsynleg at det tidlegare ikkje er gjort noko studie av samanhengen mellom Hauge si dikting og Heraklit sine fragment. Til sist kjem artikkelen nærmare inn på det heraklitiske i diktet «Kom ikkje med heile sanningi».

Nøkkelord: Olav H. Hauge, Heraklit, intertekstuell, gresk tenking, hybris

Olav H. Hauge’s poem «Don’t come to me with the entire truth» as metapoetical oracle-poetry

This article presents a reading of the poem «Don’t come to me with the entire truth» written by the Norwegian poet Olav H. Hauge. I argue that the poem should be interpreted as intertextually connected to a particular fragment by the Presocratic philosopher Heraclitus. By detour of several other researchers’ work on Hauge, I establish that, while the Hauge reception is well versed in the author’s links to various philosophical traditions, no other study of the relation between Hauge’s poetry and Heraclitus exists. In order to support my general argument, I examine comments on Heraclitus in Hauge’s diary, and search his actual library for marginalia in works by and about Heraclitus. At the end of the article, I explore the Heraclitean trajectory through a reading of Hauge’s poem.

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-311)
av Jørgen Magnus Sejersted
SammendragEngelsk sammendrag

Olav H. Hauges tidsallegorier

Artikkelen drøfter tidsrepresentasjoner i diktningen til Olav H. Hauge (1908–1994). Gjennom å vise til sitater fra dagbøkene, argumenterer artikkelen for at denne dikteren ikke bare var opptatt av de filosofiske og poetiske sidene ved tidsopplevelsen, men at han også her var påvirket av en kulturkonservativ kristen tradisjon (Aasmund Brynildsen (1917–74), Egil A. Wyller (1925–)) som fra 1940-tallet og fremover formidlet den mystiske tidsforståelsen til Augustin og andre kristne mystikere som også ble oversatt til norsk, også landsmål, i perioden. Vekten på et mystisk-psykologisk tidsbegrep har konsekvenser for fortolkningen av Hauges dikt. For eksempel vil figurer knyttet til kosmos og naturen i et mystisk perspektiv ikke implisere evighet, men tvert imot være emblemer på en aristotelisk, fysisk kronologi og tidsforståelse. Artikkelen tolker flere av Hauges sentrale dikt som allegorier over det augustinske begrep om distentio («henspenthet»), slik denne tilstanden av psykologisk utvidelse blir forstyrret av distraksjoner og engstelser, eller blir satt i motsetning til en aristotelisk tid representert av diktets «Andre».

Nøkkelord: Olav H. Hauge, Aasmund Brynildsen, Egil A. Wyller, tidserfaring, tid i poesi, mystikk i poesi, Augustin

This article discusses representations of time in the poetry of Olav H. Hauge (1908–1994). Through quotes from Hauge’s diaries it argues that not only was this poet aware of the philosophical and poetical aspects of time as such, but that he was particularly influenced by a tradition of conservative Christian intellectuals (Aasmund Brynildsen (1917–74, Egil A. Wyller (1925–)) who, from the 1940s onwards, propagated a mystical concept of time originating especially in Augustine, but also found in other Christian mystics whose works were translated into Norwegian in this period. The predominance of the mystical and psychological concept of time has consequences for the interpretation of Hauge’s poems. For instance, in a mystical perspective, the frequent figures of nature and cosmos do not imply eternity, but on the contrary are emblems of Aristotelean, physical chronology and time. Several of Hauge’s poems are interpreted as allegories of the Augustine concept of distentio, as this psychological expansion is distorted by anxieties and distractions, or as it is juxtaposed with the Aristotelean time of the poem’s «Other».

Vitenskapelig publikasjon
(side 313-330)
av Claus K. Madsen
SammendragEngelsk sammendrag

Når poesien deltager i økokritikken, finder betydningen sig i lydene. Om det fonematiske niveau i Katarina Frostensons Flodtid og Lars Skinnebachs Enhver betydning er også en mislyd

Økokritikken foretrækker ikke en formalistisk tilgang. Nærværende artikel viser imidlertid at en formel betragtning af langdigtets udstrakte poesi i klimakrisens fokus udvikler syn for langdigtenes særskilte betydningsudvikling i det betydningsadskillende. Frostensons Flodtid viser i sin særlige flodpoetiske fonematik der gør opmærksom på at mening opstår på trods af forhindringerne og som én følge af forløb, hvordan sproget i sig selv danner et økokritisk udsagn af materialet. Hvorimod Skinnebachs Enhver betydning er også en mislyd i sin særlige dronepoetiske fonematik modarbejder sproglige udsagn og viser at sprogets ophobning af materiale ad sig selv opretter økokritisk mening på trods af afværgning af konventionelle udsagn, der oprettes med andre ord indeksikalsk grundlag for mening. Den henholdsvis intentionelle og ekstentionelle fonematiske poesi i de to langdigte viser således sit økokritiske potentiale frem i en formel betragtning.

Nøkkelord: økokritik, langdigt, fonematik, Skinnebach, Frostenson

Ecocriticism rarely takes a formalistic approach. This article nonetheless focuses how the long poems’ extended poetic enactment in an ecocritical context imbues meaning-dividing elements like graphemes and phonemes with meaning. This lettered meaningfulness is achieved in two distinctly different ways. Frostenson’s Flodtid achieves it through a river-poetic flow where the amalgamation of letters in movements of the eyes or lungs use means analogous to the flow of the river to imbue the singular meaning-dividing letters with meaning. The /O/ is symbolized as negation of a catastrophic flow and the /Ö/ entanglement with it, so ecocritical meaning accumulates in the lettered flow. Skinnebach’s Enhver betydning er også en mislyd achieves it through a drone-poetic insistence. The titles waylaying of meaning and the poetic text’s unwillingness to state matters clearly urges an attempt at meaning in the static around a foregrounded i-pattern indexical to the climate catastrophe. Ecocritical meaning accumulates by the text. These intrinsic and extrinsic phonematics are presented in detail in the ensuing ecocritical reading.

Vitenskapelig publikasjon
(side 332-347)
av Per Thomas Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Øyvind Rimbereids poetiske bølge. Om «Orgelet som ikke finnes»

Med utgangspunkt i «Event»-begrepet, slik det er definert av Slavoj Žižek i Event. A Philosophical Journey through a Concept (2014), analyseres Øyvind Rimbereids langdikt «Orgelet som ikke finnes» fra samlingen Orgelsjøen (2013). Gjennom ti tekster fremviser Rimbereid sin poetiske langdikt-praksis basert på en serie metaforer knyttet til bildet av bølger i vid forstand. Samtidig viser han hvordan hans skrivemåte er evental i den forstand at den er rettet mot Hendelser som har endringskarakter. Han skildrer historiske Hendelser, vitenskapelige gjennombrudd, filosofiske begivenheter, avgjørende biografiske tildragelser, økonomiske, politiske, trivielle og dramatiske Hendelser. Men han har også poetens lyriske evne til å skape poetiske øyeblikk som henter store temaer ut av argumenterende diskurser og inn i sanselige bilder. Artikkelen fokuserer dels på versifikasjonen i Rimbereids poetiske praksis, dels på stemmene i teksten, metaforikken og de tematiske elementene.

Nøkkelord: Event, lyrikk, langdikt, Rimbereid, Žižek

Taking the notion of «event» as coined by Slavoj Žižek in Event. A Philosophical Journey through a Concept (2014) as its point of departure, this article analyzes Øyvind Rimbereid’s long-poem «Orgelet som ikke finnes» [«The organ that does not exist»] from the collection of poems entitled Orgelsjøen (2013). In ten texts, Rimbereid demonstrates his poetic long-poem practice based on a series of metaphors linked to the image of waves in the broadest sense. At the same time he shows how his way of writing is eventual in the sense that it is focused on events with the potential for causing change. He depicts historical events, scientific breakthroughs, philosophical events, essential biographic occurrences, economic, political, trivial and dramatic events. Meanwhile, he demonstrates the power of the poet as well, to create poetic events, extracting major themes from argumentative discourses and situating them in sensual images. This article focuses on versification, poetic voices in the text as well as on metaphorical and thematic elements.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon