Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim og Ellen Rees
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-207)
av Anne Maria Stagis
SammendragEngelsk sammendrag

«Samlingen forsøger at forene det, der hører sammen». Litterær analyse af Amalie Smiths I civil

Artiklen analyserer Amalie Smiths værk I civil (2012) som består af prosatekster, fotografier, digte og lister. Det primære formål med analysen er at undersøge hvordan værket kan forstås som samling. Dette undersøges ved at anvende forskellige museologiske og filosofiske samlingsideer til at foretage en litterær analyse af værket. Samlingsideerne bidrager til at kaste lys på forskellige aspekter af værket, eksempelvis tematikker såsom kuriositet, materialitet, sammenhæng, kontekst, oprindelse og det at samle. Konklusionen opsummerer hvordan værket forholder sig til de traditionelle boggenrer såvel som den trykte bog som medie samt hvordan I civil som værk indgår i en (ny)materialistisk tendens i dansk samtidslitteratur.

Nøkkelord: Amalie Smith, lyrik, fotografi, samlinger, kuriositetskabinetter, nymaterialisme

Collections, Connections and Curiosities. Literary analysis of Amalie Smith’s I civil

The article analyses Amalie Smith’s book I civil (2012) (literal translation: ‘in civilian [clothes]’); a collection of prose texts, photographs, poetry, and lists. The main purpose is to examine how the book can be understood as a collection. This is done by applying different museological and philosophical ideas of collections to I civil. These views contribute to understanding different aspects of the book, including themes such as curiosity, materiality, connectedness, context, origin and the act of collecting. The conclusion summarises how the book responds and relates to traditional book genres as well as to the printed book as medium, and it places I civil in the context of the materialist turn in contemporary Danish literature.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-227)
av Eirik Vassenden
SammendragEngelsk sammendrag

«Eg er eit slikt straaleskin». Jeg-utvidelse, ekspresjonisme og whitmanisme i Kristofer Uppdals lyrikk

Artikkelen diskuterer jeg-størrelsen i Kristofer Uppdals lyrikk fra årene 1919–1920, med særlig fokus på utvekslingen mellom en tradisjonelt ekspressiv jeg-holdning og en alternativ, mer ekspansiv og åpen forståelse av diktjeget. Mens Uppdals lyrikk ofte har vært satt i forbindelse med den tyske ekspresjonismens særlige jeg-fokus, argumenterer artikkelen for at en slik kontekstualisering også bør føres tilbake til en av ekspresjonismens forløpere, amerikaneren Walt Whitman. Med dette utgangspunktet søker artikkelen å vise at Uppdals lyrikk – eksemplifisert gjennom nedslag i bl.a. «Isberget» – ikke bare står motivisk og tematisk nær amerikaneren, men at den også rommer en bestemt poetisk tenkemåte som er beslektet med Whitmans syn på diktning og jeg-størrelse.

Nøkkelord: Lyrikk, ekspresjonisme, vitalisme, Uppdal, Whitman

«I am that radiance». Expansion of the Lyrical «I», Expressionism and Whitmanism in the Lyric Poetry of Kristofer Uppdal

This article discusses the lyrical «I» in Kristofer Uppdal’s poetry from 1919–1920, with particular regards to the exchange between a traditional, expressive understanding of the lyrical subject, and an alternative, more expansive and open conception of the lyrical «I». While Uppdal’s poetry often has been compared and linked to German expressionism, and its particular focus on the lyrical subject, the article argues that this contextualization should also be traced back to one of the precursors of German expressionism, namely the American Walt Whitman. From this starting point, the article demonstrates that Uppdal’s lyrical poetry – exemplified by discussions of the poem «Isberget» – is not just linked to the American in terms of themes and motifs, but that it also contains a particular, poetical way of thinking that is closely related to Whitman’s views on poetry and the lyrical subject.

Vitenskapelig publikasjon
(side 228-243)
av Erik Bjerck Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Amtmandens Døttre som romantisk-realistisk tragedie

Selv om den alltid har vært regnet som en klassiker, har Amtmandens Døttre også gjerne vært en smule undervurdert. I realismens tid ble den ofte sett som bare halvveis realistisk og dermed bare halvveis vellykket. I senere år har dens romantikk blitt grundigere utforsket, men ofte som noe som skal ideologisk gjennomskues. Denne artikkelen argumenterer for at romanen ikke behøver denne type ideologikritikk. Dens tragiske tema er godt tilpasset både våre realistiske og våre romantiske forventninger – og bokens kritiske kraft har forblitt usvekket.

Nøkkelord: resepsjonshistorie, tragedie, kjærlighet, realisme, romantikk,interpretasjon

Amtmandens Døttre as a romantic-realistic tragedy

Although always considered an almost instant classic, Collett’s The District Governor’s Daughter has also tended to be somewhat underrated. In the Realist era it was often seen as only half way a Realist novel and hence only half way successful. In more recent years, its Romanticism has been more thoroughly explored, but often as something that ought to be ideologically demasked.  This article argues that the novel has no need for such ideological criticism. Its tragic theme is perfectly attuned to both our Realist and Romanticist expectations – and its critical power is as alive as ever.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon