Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mellom ødemarken og sanatoriet - Økokritisk blikk på tre av Stina Aronsons sene noveller

beatrice.g.reed@gmail.com

Beatrice M. G. Reed er universitetslektor i nordisk litteratur, museumsvert ved Bymuseet i Bergen (Skole- og Holbergmuseet) og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst. Ho har skrive masteroppgåva «En liten vaggvisa av kött och blod»: en undersøkelse av det kroppslige nærværet i fire noveller fra Stina Aronsons novellesamling Sång til Polstjärnan, lest i lys av Maurice Merleau-Pontys kroppsontologi (2013). E-post: beatrice.g.reed@gmail.com

Mellom ødemarken og sanatoriet

Økokritisk blikk på tre av Stina Aronsons sene noveller

Stina Aronsons prosautgivelser fra og med gjennombruddet med romanen Hitom himlen i 1946 er i stor grad lagt til en tynt befolket ødemark i nord-Sverige. Selv om naturen spiller en avgjørende rolle i disse tekstene, er den blitt viet lite oppmerksomhet i Aronsonforskningen. Artikkelens mål er å vise hvordan grensene mellom mennesker og natur er gjenstand for stadig utprøving i Aronsons sene forfatterskap. Denne grenseoverskridende tendensen er særlig påfallende i tekster der «ödemarkssanatoriet» utgjør det umiddelbare miljøet. Gjennom nærlesning av tre av novellene fra samlingen Sång til polstjärnan (1948) argumenteres det for at den ambivalensen som Aronsons særegne språkliggjøring gir rom for, har affinitet til økokritikkens problematisering av et moderne antroposentrisk verdensbilde.

Nøkkelord: Stina Aronson, natur, økokritikk, ødemark, antroposentrisme

Between the wilderness and the sanatorium.

An ecocritical approach to three of Stina Aronson’s late short stories.

Most of the prose works Stina Aronson published after the breakthrough she had with Hitom himlen (This Side of Heaven) in 1946 take place in a sparsely populated area in northern Sweden. Even though nature plays a significant role in these texts, however, little attention has been paid to this in readings of Aronson’s prose. The article demonstrates how boundaries between humans and nature are subject to constant questioning in Aronson’s late works. This transcending tendency is particularly striking in texts where «ödemarkssanatoriet» (the sanatorium in the wilderness) constitutes the immediate environment. Through close readings of three short stories from the collection Sång to polstjärnan (Song to the North Star) (1948), it is argued that the ambivalence Aronson’s distinctive verbalization allows for has an affinity with an ecocritical assessment of modern anthropocentrism.

Keywords: Stina Aronson, polar nature, ecocriticism, wilderness, anthropocentrism
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon