Reflektert realisme - Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting og Tomas Espedals selvfiksjon
- Side: 17-33
- DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2016-01-03
- Publisert på Idunn: 2016-03-10
- Publisert: 2016-03-10
Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting og Tomas Espedals selvfiksjon
Denne artikkelen nærmer seg forfatterne Tomas Espedal og Torborg Nedreaas med litt andre forutsetninger enn det som har vært vanlig. Motsatt hovedtendensen i resepsjonen, blir det sett etter selvrefleksjon og kunsttematikk hos Nedreaas, og tradisjonelle realistiske innslag hos Espedal. På denne måten søkes det å løse opp i det skarpe skismaet enkel realisme – avansert modernisme. Det blir gjort nedslag i Nedreaas' første roman, Av Måneskinn gror det ingenting (1947) og den seinere delen av Espedals forfatterskap. Disse har en god del felles når det gjelder tematikk, men har blitt fremstilt svært forskjellig, ikke minst hva aktualitet angår, i og med at det ene forfatterskapet regnes blant våre viktigste, mens det andre er så godt som glemt. Artikkelforfatteren ønsker å vise at en del av forskjellene ikke nødvendigvis ligger i tekstene, men har blitt lest frem og forstørret av leserne i en tradering der, som alltid, kjønn, politisk standpunkt, estetiske preferanser og andre verdidommer styrer.
Nøkkelord: Torborg Nedreaas, Tomas Espedal, realisme, selvrefleksivitet, estetikk, sanselighet, identifikasjon resepsjon
Self-reflected realism
Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting and Tomas Espedal's autofiction
Although the main tendency in the reception has been to view Torborg Nedreaas as a traditional, realistic writer and Tomas Espedal as a correspondingly more sophisticated one, this is not necessarily an adequate representation. Taking the opposite approach, this article aims to look for aesthetic awareness and self-reflexivity in Nedreaas and, vice versa, traditional, realistic motifs and themes in Espedal. This counters an often unconscious but still dominant notion that realism is a less advanced mode of writing than modernism. One of the conclusions in the article is that this is a misconception – a misconception with consequences. Today, Nedreaas is largely forgotten, although not necessarily due to the quality of her writing. This article also seeks to highlight other reasons, whether political, gender-related or rooted in aesthetic preferences.