Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Horror and Postcolonial Guilt in Abo Rasul’s Unfun

Elisabeth Oxfeldt er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet gitt ut Romanen, nasjonen og verden. Nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv (2012), Journeys from Scandinavia. Travelogues of Africa, Asia, and South America, 1840–2000 (2010), H.C. Andersens eventyr på film (2009) og Nordic Orientalism. Paris and the Cosmopolitan Imagination 1800–1900 (2005).

elisabeth.oxfeldt@iln.uio.no

Horror og postkolonial skyld i Abo Rasuls Unfun

Artikkelen analyserer Abo Rasuls Unfun (2008) som et eksempel på rase-horror. Romanen leses langs to spor: 1) et mediespor der Unfun betraktes som en skrekkfilmpastisj i dialog med Carol Clover’s Men, Women, and Chain Saws, og 2) et litterært spor der Unfun vurderes som en postkolonial roman i dialog med Joseph Conrads Heart of Darkness (1899/1902). De to sammenhengende sporene tolkes deretter i lys av begrepene kollektiv skyld og postkolonial melankoli slik Paul Gilroy definerer dem i After Empire (2004). Artikkelens mål er å vise hvordan Rasul inkluderer sin skandinaviske leser i vår tids rasisme, imperialisme og globalisering.

Nøkkelord: Matias Faldbakken, rase, skrekkfilm, horror, postkolonialisme, skyld, melankoli

Horror and Postcolonial Guilt in Abo Rasul’s Unfun

In this article, Abo Rasul’s Unfun (2008) is analysed as an example of race horror. The novel is read along two axes: 1) a medial trajectory along which Unfun is understood as a contemporary horror film pastiche in dialogue with Carol Clover’s Men, Women, and Chain Saws, and 2) a literary trajectory along which Unfun is understood as a postcolonial novel in dialogue with Joseph Conrad’s Heart of Darkness (1899/1902). I examine these two intersecting trajectories in light of collective guilt and postcolonial melancholia – terms used by Paul Gilroy in After Empire (2004). What this reading reveals is how Rasul ultimately implicates his Scandinavian reader in post-1989 racism, imperialism and globalization.

Keywords: Matias Faldbakken, Race, Horror, Film, Postcolonialism, Guilt, Melancholia
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon