Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen

r.m.egeland@iln.uio.no

Marianne Egeland er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Hun har blant annet utgitt bøker om Sylvia Plath, meksikansk litteratur, biografisjangeren og Universitetsforlagets historie. Hennes siste bok er Claiming Sylvia Plath. The Poet as Exemplary Figure (2013). Adr.: Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, postboks 1102 Blindern, 0317 Oslo. E-post: r.m.egeland@iln.uio.no
Side: 227-242
SammendragEngelsk sammendrag

Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen

Bruk av virkelige menneskers liv i såkalt virkelighetslitteratur forsvares gjerne med ytringsfrihet og kunstnerisk nødvendighet. Men hva slags frihetsbegrep er det som praktiseres, og hvilke rettigheter har personer som mot sin vilje blir gjort til litterære figurer? Sakskomplekset involverer etiske grunnproblemer som autonomi og identitetsdannelse, subjekt–objekt-relasjoner og forestillinger om «den andre», slik de er nedfelt i tekstenes normsett. Perspektivet i artikkelen ligger på den underlegne parten i det asymmetriske forholdet mellom forfatterne og deres personer. Felles for personene er at de kjenner seg krenket og dårlig beskyttet. Insisteringen på tekstenes virkelighetsforankring – uavhengig av sjangerplassering og innslag av litterære virkemidler – bidrar til det. Eksempler hentes fra Tove Ditlevsens Gift (1971), Jan Guillous Ondskan (1981), Karl Ove Knausgårds Min kamp (2009), Åsa Linderborgs Mig äger ingen (2007) og Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul (2002).

Nøkkelord: Tove Ditlevsen, etikk, frihet, Jan Guillou, Karl Ove Knausgård, lifewriting, Åsa Linderborg, Åsne Seierstad, selvfremstilling, virkelighetslitteratur

Liberty, equality and fraternity in life writing

Artistic necessity and freedom of expression are used as arguments in defending the infringement on other people’s privacy in life writing. But the exploitation of real people’s lives for literary ends concerns more than balancing freedom of expression against the right to privacy. It involves a number of fundamental ethical questions on how perceptions of autonomy, identity formation, subject–object relations and «the other» manifest themselves in the published works. The perspective in this article is on the inferior part in the asymmetrical relationship between writers and their real life models. The models are turned into literary characters against their will and are deeply offended by the lack of recognition the treatment implies. Questions of equality and concepts of liberty are discussed in connection with Tove Ditlevsen’s Gift, Jan Guillou’s Ondskan, Karl Ove Knausgaard’s My Struggle, Åsa Linderborg’s Mig äger ingen and Åsne Seierstad’s The Bookseller of Kabul.

Keywords: Tove Ditlevsen, ethics, Jan Guillou, liberty, Karl Ove Knausgaard, lifewriting, Åsa Linderborg, Åsne Seierstad
149,-
Bestill
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon