Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Dikteren i den globale nedkjølingens tid - Om ånd, geografi og diktning i Kristofer Uppdals lyrikk

m.b.claudi@iln.uio.no

Mads B. Claudi er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Han har blant annet utgitt Litterære grunnbegreper (2010), Litteraturteori (2013), «Å være eller ikke være i Bergen – om Erlend O. Nødtvedts Bergens beskrivelse» i Dingstad, Norheim og Rees (red.): Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen (2014). Adr.: Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, postboks 1102 Blindern, 0317 Oslo. E-post: m.b.claudi@iln.uio.no

Dikteren i den globale nedkjølingens tid. Om ånd, geografi og diktning i Kristofer Uppdals lyrikk

Artikkelen anlegger et historisk kontekstualiserende perspektiv på Kristofer Uppdals lyriske verk fra årene 1915–1920, hvor den kontekstuelle rammen først og fremst utgjøres av diskursen omkring utforskningen av polområdene i tiårene omkring forrige århundreskifte. Undersøkelsen hviler på en antakelse om at motiver knyttet til nordområdene og til kulde, is og snø i disse årene i Norge og i Nord-Europa lades med nokså spesifikk symbolsk betydning og knytter til seg konnotasjoner som handler om vitenskapelig, kulturelt, nasjonalt og åndelig framskritt, men også om individuell fysisk og sjelelig styrke. Ved å ta utgangspunkt i slike konnotasjoner og symbolverdier knyttet til nordlige og vinterlige motiver, som dukker opp i hans lyrikk i denne perioden, undersøker jeg hvordan Uppdal i sin lyriske diktning fra disse årene skaper et bilde av en symbolsk ladd nordlig natur og av en visjon om menneskets åndelig framskritt hvor det nordlige landskapet spiller en viktig rolle, og hvor dikteren inntar rollen som profet og frelser.

Nøkkelord: Uppdal, lyrikk, polarforskning, nordområdene, arktiske studier, topografi

The Poet in the age of global cooling – on spirit, geography and poetry in Kristofer Uppdal’s poetry

This article examines the poetic work of Kristofer Uppdal from the years 1915–1920, viewing it in light of its current context of polar exploration and conquest. At its base lies the assumption that motifs of cold, ice, snow and «northernness» are infused with a particular symbolic charge in Norway and in Northern Europe at this point in history, connoting notions of scientific, cultural, national and spiritual progress, as well as of heroic deed and immense individual physical and spiritual strength. As wintery and polar motifs appear in Uppdal’s poetry in the years in question here, most notably in the publications Solbløding (1918) and Altarelden (1920), they seem to draw on such notions. The aim of this article is to examine how Uppdal by means of these motifs conveys the image of a symbolically laden northern topography and at the same time constructs a vision of mankind’s spiritual progress in which the northern landscape is given a key position, and in which the poet takes on the role of prophet and saviour.

Keywords: Kristofer Uppdal, poetry, polar exploration, northernness, Arctic studies, topography
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon