Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 175-177)
av Ståle Dingstad, Thorstein Norheim og Ellen Rees
Vitenskapelig publikasjon
(side 178-192)
av Mads B. Claudi
SammendragEngelsk sammendrag

Dikteren i den globale nedkjølingens tid. Om ånd, geografi og diktning i Kristofer Uppdals lyrikk

Artikkelen anlegger et historisk kontekstualiserende perspektiv på Kristofer Uppdals lyriske verk fra årene 1915–1920, hvor den kontekstuelle rammen først og fremst utgjøres av diskursen omkring utforskningen av polområdene i tiårene omkring forrige århundreskifte. Undersøkelsen hviler på en antakelse om at motiver knyttet til nordområdene og til kulde, is og snø i disse årene i Norge og i Nord-Europa lades med nokså spesifikk symbolsk betydning og knytter til seg konnotasjoner som handler om vitenskapelig, kulturelt, nasjonalt og åndelig framskritt, men også om individuell fysisk og sjelelig styrke. Ved å ta utgangspunkt i slike konnotasjoner og symbolverdier knyttet til nordlige og vinterlige motiver, som dukker opp i hans lyrikk i denne perioden, undersøker jeg hvordan Uppdal i sin lyriske diktning fra disse årene skaper et bilde av en symbolsk ladd nordlig natur og av en visjon om menneskets åndelig framskritt hvor det nordlige landskapet spiller en viktig rolle, og hvor dikteren inntar rollen som profet og frelser.

Nøkkelord: Uppdal, lyrikk, polarforskning, nordområdene, arktiske studier, topografi

The Poet in the age of global cooling – on spirit, geography and poetry in Kristofer Uppdal’s poetry

This article examines the poetic work of Kristofer Uppdal from the years 1915–1920, viewing it in light of its current context of polar exploration and conquest. At its base lies the assumption that motifs of cold, ice, snow and «northernness» are infused with a particular symbolic charge in Norway and in Northern Europe at this point in history, connoting notions of scientific, cultural, national and spiritual progress, as well as of heroic deed and immense individual physical and spiritual strength. As wintery and polar motifs appear in Uppdal’s poetry in the years in question here, most notably in the publications Solbløding (1918) and Altarelden (1920), they seem to draw on such notions. The aim of this article is to examine how Uppdal by means of these motifs conveys the image of a symbolically laden northern topography and at the same time constructs a vision of mankind’s spiritual progress in which the northern landscape is given a key position, and in which the poet takes on the role of prophet and saviour.

Vitenskapelig publikasjon
(side 195-207)
av Benjamin Boysen og P. Johan Lose
SammendragEngelsk sammendrag

Digteren som de ufødtes vogter. Om digtning, potentialitet og kærlighed – eksemplificeret ved Nelly Sachs’ digt «Auch dir, du mein Geliebter»

I det følgende vil vi søge at vise, at Nelly Sachs’ lyrik fremtvinger en besindelse på, hvordan kærlighed og potentialitet er afgørende til forståelsen af digtningens væsen. Gennem en læsning af Nelly Sachs’ digt «Auch dir, du mein Geliebter» fra In die Wohnungen des Totes (1947) – et digt og en digtsamling, der omhandler det nazistiske folkemord på jøderne – vil vi pege på, hvorledes hendes skrift er karakteriseret ved en bestræbelse på gennem konfrontationen med den traumatiske fakticitet at genindskrive den tabte potentialitet i det lyriske univers. Med andre ord uddrager Sachs’ smertelige og intense kærlighedsdiskurs det hymniske af det elegiske og giver den tilintetgjorte eksistens sin værensmulighed tilbage inden for lyrikkens verden. Forud for artiklens analytiske del går en teoretisk del, hvor vi gennem læsninger af Aristoteles, Martin Heidegger og Giorgio Agamben udvikler følgende tese: Digtningen udgør menneskets omsorgsfulde udlægning af dets værensmuligheder og værenskunnen, som imidlertid ikke kan reduceres til noget værende eller nogen form for aktualitet eller aktualisering. Digtningen er således at forstå som en kærlighed, der stræber efter at udsige det muliges mulighed.

Nøkkelord: potentialitet, kjærlighet, filosofi og litteratur, Nelly Sachs, poetisk diskurs

The Poet as the Guardian of the Unborn: On Poetry, Potentiality and Love – exemplified by Nelly Sachs’s «Auch dir, du mein Geliebter».

In this article, our intention is to show that the poetry of Nelly Sachs compels a reflection on how love and potentiality are crucial to understanding the nature of poetical writing. Through a reading of Sachs’s poem «Auch dir, du mein Geliebter» from the early collection of poems In die Wohnungen des Totes (1947) about the Nazi genocide of the Jews, we show how her writing, as it confronts the traumatic facticity, is characterized by an endeavour to re-inscribe the lost potentiality in the poetical universe. In other words, Sachs’s painful and intense discourse of love extracts the hymnic from the elegiac, as within the poetical realm, it restores the lost existential potential of the otherwise obliterated existences. The analytical section of the article is preceded by a theoretical section, in which we develop the following thesis through readings of Aristotle, Martin Heidegger and Giorgio Agamben: Poetical writing constitutes man’s careful interpretation of his existential potential and abilities, which, however, is non-reducible to any concrete beings or any kind of actuality or actualisation. Poetical writing is therefore to be understood as love striving to enunciate the possibility of the possible.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-225)
av Geir Hjorthol
SammendragEngelsk sammendrag

Å gå på filleryer. Historie og repetisjon i Kjartan Fløgstads Grand Manila

I romanen Grand Manila (2006) vender Kjartan Fløgstad endå ein gong tilbake til Lovra, den vestlandske industritettstaden, som har vore den viktigaste «metaforprodusenten» i forfattarskapen hans frå byrjinga av 1970-talet. Slik sett «repeterer» han sitt eige stoff. Men kva slags repetisjon er det eigentleg tale om i denne romanen, og korleis heng den saman med romanen som historieskriving? Grand Manila fortel om ei tid som er forbi, den industrielle modernitetens epoke, og om den utopien som sprang ut av arbeidserfaringane frå industrien. Vil det seie at også den sosiale utopien er død og gravlagd? Kva slags bilete av fortida er det Fløgstad teiknar, og korleis blir den knytt til vår eiga tid? Fløgstad er kjend som ein materialistisk orientert forfattar. I analysen min har eg henta støtte særleg frå Slavoj Žižeks forståing av ‘repetisjon’ som eit sentralt omgrep i ein materialistisk historieteori.

Nøkkelord: historie, repetisjon, retroaktivitet, forteljing, utopi

Walking on rag rugs. History and repetition in Kjartan Fløgstad’s novel Grand Manila

In his novel Grand Manila (2006), Kjartan Fløgstad returns once more to Lovra, a small industrial town in Western Norway, which has been the most important «manufacturer of metaphors» in his authorship from the early 1970s. In doing this he «repeats» his own material. However, what kind of repetition are we dealing with in this novel, and how is it connected with history in the form of fiction? Grand Manila tells about a specific past: the epoch of industrial modernity, and the utopia emerging from the experience of industrial labour. Does this imply that the social Utopia is dead and buried? Fløgstad is known as a writer with a materialistic orientation. In my analysis I have found support in Slavoj Žižek’s understanding of ‘repetition’ as a central concept for a materialistic theory of history.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-242)
av Marianne Egeland
SammendragEngelsk sammendrag

Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen

Bruk av virkelige menneskers liv i såkalt virkelighetslitteratur forsvares gjerne med ytringsfrihet og kunstnerisk nødvendighet. Men hva slags frihetsbegrep er det som praktiseres, og hvilke rettigheter har personer som mot sin vilje blir gjort til litterære figurer? Sakskomplekset involverer etiske grunnproblemer som autonomi og identitetsdannelse, subjekt–objekt-relasjoner og forestillinger om «den andre», slik de er nedfelt i tekstenes normsett. Perspektivet i artikkelen ligger på den underlegne parten i det asymmetriske forholdet mellom forfatterne og deres personer. Felles for personene er at de kjenner seg krenket og dårlig beskyttet. Insisteringen på tekstenes virkelighetsforankring – uavhengig av sjangerplassering og innslag av litterære virkemidler – bidrar til det. Eksempler hentes fra Tove Ditlevsens Gift (1971), Jan Guillous Ondskan (1981), Karl Ove Knausgårds Min kamp (2009), Åsa Linderborgs Mig äger ingen (2007) og Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul (2002).

Nøkkelord: Tove Ditlevsen, etikk, frihet, Jan Guillou, Karl Ove Knausgård, lifewriting, Åsa Linderborg, Åsne Seierstad, selvfremstilling, virkelighetslitteratur

Liberty, equality and fraternity in life writing

Artistic necessity and freedom of expression are used as arguments in defending the infringement on other people’s privacy in life writing. But the exploitation of real people’s lives for literary ends concerns more than balancing freedom of expression against the right to privacy. It involves a number of fundamental ethical questions on how perceptions of autonomy, identity formation, subject–object relations and «the other» manifest themselves in the published works. The perspective in this article is on the inferior part in the asymmetrical relationship between writers and their real life models. The models are turned into literary characters against their will and are deeply offended by the lack of recognition the treatment implies. Questions of equality and concepts of liberty are discussed in connection with Tove Ditlevsen’s Gift, Jan Guillou’s Ondskan, Karl Ove Knausgaard’s My Struggle, Åsa Linderborg’s Mig äger ingen and Åsne Seierstad’s The Bookseller of Kabul.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon