Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Om Oliver-skikkelsen som korreks til fremskrittet - Knut Hamsuns Konene ved vannposten (1920)

henning.waerp@uit.no

Henning Howlid Wærp er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet. Siste bøker: Nils Magne Knutsen: Litteratur i Æventyrland. Artikler om nordnorsk litteratur, Festskrift til 70 årsdagen (red.), Angelica forlag, 2013. Fra Wergeland til Knausgård. Lesninger i nordisk litteratur (red., med Hans Kristian Rustad), Akademika 2014. Lyrikkmeldar i Aftenposten. Adr.: Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø. E-post: henning.waerp@uit.no

Knut Hamsuns Konene ved vannposten (1920)

Knut Hamsuns Konene ved vannposten (1920) omtales gjerne som en desillusjonsroman, der hovedpersonen, krøplingen Oliver, betraktes som et bilde på byens elendighet. Artikkelen argumenterer for å se dette på en annen måte, at Oliver ikke speiler byen, men heller settes opp som en kontrast til byen. Han tilpasser seg ikke normene, men bryter dem ved å være arbeidssky og uten ambisjoner, og ved å se lediggang som det høyeste gode. Nettopp ved dette utfordrer Hamsun rasjonaliteten og fremskrittstanken. Ved å bruke økokritikken i en karakteranalyse kommer andre sider ved romanen fram enn den samfunnssatiriske.

Nøkkelord: Knut Hamsun, Konene ved vannposten, økokritikk, antihelt, samfunnsnormer, grønne verdier

On the Character of Oliver as a Corrective to progress in Knut Hamsun´s Novel The Women at the Pump (1920)

Knut Hamsun´s novel The Women at the Pump (1920) is often regarded as a work of disillusion, with the main character, the disabled Oliver, as a mirror of the decadence of the city. The article argues for not seeing Oliver as mirroring the city, but rather as a contrast to society. He does not adapt to social standards, he is without ambitions, he hates work and regards a vagabond existence as the highest good. By this Hamsun challenges rationality and progress. The article uses theories from eco-criticism in a character analysis to enlighten other aspects of the novel than the satirical ones.

Keywords: Knut Hamsun, The women at the pump, eco-criticism, antihero, social norms, green values
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon