Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Jeg ridsede mit Navn paa Héloïses kolde Bryst» - Camilla Colletts Amtmandens Døttre i lys av den europeiske sentimentale roman

siv.brandtzag@ntnu.no

Siv Gøril Brandtzæg er postdoktor ved NTNU med forskningsprosjektet Enlightenment News: Periodical Publication, Newspapers and the Digital Archive. Hun har skrevet doktorgrad om fremveksten av trivialromaner og litteraturkritikk på 1700-tallet, og har publisert artikler om bl.a. a sentimental litteratur og det attende århundrets brevroman.

Camilla Colletts Amtmandens Døttre i lys av den europeiske sentimentale roman

Denne artikkelen er den første av sitt slag som leser Camilla Colletts Amtmandens Døttre i lys av 1700-tallets sentimentale europeiske romantradisjon. Gjennom å vise til tematiske så vel som formelle likheter mellom Amtmandens Døttre, franske Jean Jacques Rousseaus Julie, ou La nouvelle Héloïse og britiske Henry Mackenzies Julia de Rouigné, argumenteres det for at Collett benytter seg av et ideologisk og sosio-historisk tankegods som i stor grad tilhører det attende århundrets sentimentale brevroman. Amtmandens Døttre regnes som Norges første betydelige roman, men slik artikkelen ønsker å vise, er den også et vesentlig bidrag til en viktig europeisk litteraturtradisjon.

Nøkkelord: Amtmandens Døttre, Julie, ou La nouvelle Héloïse, intertekstualitet, 1700-tallets sentimentale roman, ekteskapspolitikk, førstegangskjærlighet, lærer og elev, fedre og døtre

Camilla Collett's The District Governor's Daughters and the European Sentimental Novel

This article is a new reading of Camilla Collett’s Amtmandens Døttre (The District Governor’s Daughters) in light of the European sentimental novel of the eighteenth century. By pointing to thematic and formal similarities between Amtmandens Døttre, Jean Jacques Rousseau’s Julie, ou La nouvelle Héloïse and Henry Mackenzie’s Julia de Rouigné, it argues that Collett was drawing upon and reworking ideologies and socio-historical discourses belonging to the eighteenth-century epistolary and sentimental novel. While celebrated as Norway’s first proper novel, Amtmandens Døttre gains significance as a contribution to an important European literary tradition when it is considered alongside its literary forebears.

Keywords: Amtmandens Døttre, Julie, ou La nouvelle Héloïse, intertextuality, the eighteenth-century sentimental novel, romantic love, teachers and students, fathers and daughters
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon