Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 91-93)
av Ellen Rees, Thorstein Norheim og Ståle Dingstad
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-109)
av Siv Gøril Brandtzæg
SammendragEngelsk sammendrag

Camilla Colletts Amtmandens Døttre i lys av den europeiske sentimentale roman

Denne artikkelen er den første av sitt slag som leser Camilla Colletts Amtmandens Døttre i lys av 1700-tallets sentimentale europeiske romantradisjon. Gjennom å vise til tematiske så vel som formelle likheter mellom Amtmandens Døttre, franske Jean Jacques Rousseaus Julie, ou La nouvelle Héloïse og britiske Henry Mackenzies Julia de Rouigné, argumenteres det for at Collett benytter seg av et ideologisk og sosio-historisk tankegods som i stor grad tilhører det attende århundrets sentimentale brevroman. Amtmandens Døttre regnes som Norges første betydelige roman, men slik artikkelen ønsker å vise, er den også et vesentlig bidrag til en viktig europeisk litteraturtradisjon.

Nøkkelord: Amtmandens Døttre, Julie, ou La nouvelle Héloïse, intertekstualitet, 1700-tallets sentimentale roman, ekteskapspolitikk, førstegangskjærlighet, lærer og elev, fedre og døtre

Camilla Collett's The District Governor's Daughters and the European Sentimental Novel

This article is a new reading of Camilla Collett’s Amtmandens Døttre (The District Governor’s Daughters) in light of the European sentimental novel of the eighteenth century. By pointing to thematic and formal similarities between Amtmandens Døttre, Jean Jacques Rousseau’s Julie, ou La nouvelle Héloïse and Henry Mackenzie’s Julia de Rouigné, it argues that Collett was drawing upon and reworking ideologies and socio-historical discourses belonging to the eighteenth-century epistolary and sentimental novel. While celebrated as Norway’s first proper novel, Amtmandens Døttre gains significance as a contribution to an important European literary tradition when it is considered alongside its literary forebears.

Vitenskapelig publikasjon
(side 112-123)
av Per Thomas Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en sammenliknende analyse av J. P. Jacobsens Gurresange og Arnold Schönbergs Gurrelieder med fokus på affektive, narrative og komposisjonelle elementer. Studien fremmer synspunkter på hva man kunne kalle den affektive fortellings grunnelementer med henvisning til så vel psykologisk som narratologisk faglitteratur. I tillegg diskuteres noen estetiske særtrekk i forholdet mellom romantikk og modernisme.

Nøkkelord: J. P. Jacobsen, Arnold Schönberg, affektiv narratologi, multimodalitet, interart

«Affective narratology» in Gurresange (1867–1870) by J. P. Jacobsen and Gurrelieder (1901–1911) by Arnold Schönberg

The article is a comparative analysis of J. P. Jacobsen’s Gurresange and Arnold Schönberg’s Gurrelieder focusing on affective, narrative and compositional elements. The study promotes views on what one could call the basic elements of the affective narrative, drawing on both psychological and narratological theory. In addition, the article discusses some aesthetic characteristics in the transition from romanticism to modernism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 125-135)
av Henning Howlid Wærp
SammendragEngelsk sammendrag

Knut Hamsuns Konene ved vannposten (1920)

Knut Hamsuns Konene ved vannposten (1920) omtales gjerne som en desillusjonsroman, der hovedpersonen, krøplingen Oliver, betraktes som et bilde på byens elendighet. Artikkelen argumenterer for å se dette på en annen måte, at Oliver ikke speiler byen, men heller settes opp som en kontrast til byen. Han tilpasser seg ikke normene, men bryter dem ved å være arbeidssky og uten ambisjoner, og ved å se lediggang som det høyeste gode. Nettopp ved dette utfordrer Hamsun rasjonaliteten og fremskrittstanken. Ved å bruke økokritikken i en karakteranalyse kommer andre sider ved romanen fram enn den samfunnssatiriske.

Nøkkelord: Knut Hamsun, Konene ved vannposten, økokritikk, antihelt, samfunnsnormer, grønne verdier

On the Character of Oliver as a Corrective to progress in Knut Hamsun´s Novel The Women at the Pump (1920)

Knut Hamsun´s novel The Women at the Pump (1920) is often regarded as a work of disillusion, with the main character, the disabled Oliver, as a mirror of the decadence of the city. The article argues for not seeing Oliver as mirroring the city, but rather as a contrast to society. He does not adapt to social standards, he is without ambitions, he hates work and regards a vagabond existence as the highest good. By this Hamsun challenges rationality and progress. The article uses theories from eco-criticism in a character analysis to enlighten other aspects of the novel than the satirical ones.

Vitenskapelig publikasjon
(side 136-148)
av Hans Kristian Rustad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en lesning av Øyvind Bergs diktsekvens Hva ville maskina ha sagt (2012). Hensikten er å vise hvordan industrimaskinen framstilles i diktene, og hvordan diktsekvensen kan leses som teknopoetikk. Videre drøfter den noen sentrale trekk ved diktene, så som gjentakelser og bevegelser, skiftende utsigelsesposisjoner samt bruken av ironi. Til sist argumenterer artikkelen for at Berg med Hva ville maskina ha sagt tilfører teknopoetikken en ny dimensjon, nemlig en etisk og sosial dimensjon.

Nøkkelord: Øyvind Berg, poesi, teknopoetikk, maskindikt, gjentakelse

Machine poems and technopoetics in Øyvind Bergs Hva ville maskina ha sagt

Abstract: The article analyses Øyvind Berg’s sequence of poems Hva ville maskina ha sagt (What would the machine have said) (2012). It shows how the industrial machine appears in the poems, and how the sequence can be read as technopoetics. Further is discusses some central features in the poems, such as repetitions, movements, and irony. And last it argues that Berg with Hva ville maskina ha sagt contributes to the understanding of teknopoetics in relation to contemporary poetry by adding a new dimension, that is, an ethic and social dimension.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon