I skyggen av kanon. Empiri som utfordring i feministisk litteraturvitenskap
- Side: 278-289
- Publisert på Idunn: 2014-12-11
- Publisert: 2014-12-11
Diskusjonene i norsk feministisk litteraturvitenskap har som oftest dreiet seg om teori, mens de to andre sidene i den vitenskapsteoretiske trekanten (teori–metode–empiri) har vært underforstått, og gjerne undervurdert. Ambivalente bindinger til kanon er en mulig årsak til dette: kanonkritikk og kanonbygging har vært tett forbundet og fremelsket studier av noen utvalgte, store forfatterskap. Dessuten har teoretisk nyorientering vært viktig for å få aksept og legitimitet i det litteraturvitenskapelige forskningsfellesskapet, der teoribevisst tekstanalyse har vært normalvitenskap. Artikkelen argumenterer for at spørsmål om empiri må vies større oppmerksomhet om en vil gjøre rede for de komplekse relasjonene mellom kjønn, makt og litteratur. Med den europeiske COST-aksjonen «Women Writers in History» som eksempel viser artikkelen også hvordan digital humaniora, som både krever og muliggjør håndteringen av større mengder og flere typer materiale, aktualiserer empirien som en utfordring for feministisk litteraturvitenskap.
Nøkkelord: Feministisk litteraturvitenskap, empiri, kanon, kvinnelitteraturhistorie, digital humaniora, COST-aksjonen IS0901, «Women Writers in History»
In the shadow of canon. The empirical as challenge in feminist literary scholarship
Debates in Norwegian feminist literary criticism tend to be concentrated on theoretical issues, while empirical matters are barely discussed. This may be explained by ambivalences towards literary canon: canon critique and canonization are closely related and encourage studies of a limited number of important oeuvres. Besides, normal science has long been the well-informed, theory-based textual analysis. To fully understand complex relationships of gender, power and literature, more attention should be paid to empirical matters. As shown by the example of the European COST action IS0901, digital humanities, by permitting and demanding large amounts of data, further emphasize the importance of empirical and methodological awareness in feminist literary criticism.