Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 275-277)
av Kari Jegerstedt, Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden
Vitenskapelig publikasjon
(side 278-289)
av Anne Birgitte Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

Diskusjonene i norsk feministisk litteraturvitenskap har som oftest dreiet seg om teori, mens de to andre sidene i den vitenskapsteoretiske trekanten (teori–metode–empiri) har vært underforstått, og gjerne undervurdert. Ambivalente bindinger til kanon er en mulig årsak til dette: kanonkritikk og kanonbygging har vært tett forbundet og fremelsket studier av noen utvalgte, store forfatterskap. Dessuten har teoretisk nyorientering vært viktig for å få aksept og legitimitet i det litteraturvitenskapelige forskningsfellesskapet, der teoribevisst tekstanalyse har vært normalvitenskap. Artikkelen argumenterer for at spørsmål om empiri må vies større oppmerksomhet om en vil gjøre rede for de komplekse relasjonene mellom kjønn, makt og litteratur. Med den europeiske COST-aksjonen «Women Writers in History» som eksempel viser artikkelen også hvordan digital humaniora, som både krever og muliggjør håndteringen av større mengder og flere typer materiale, aktualiserer empirien som en utfordring for feministisk litteraturvitenskap.

Nøkkelord: Feministisk litteraturvitenskap, empiri, kanon, kvinnelitteraturhistorie, digital humaniora, COST-aksjonen IS0901, «Women Writers in History»

In the shadow of canon. The empirical as challenge in feminist literary scholarship

Debates in Norwegian feminist literary criticism tend to be concentrated on theoretical issues, while empirical matters are barely discussed. This may be explained by ambivalences towards literary canon: canon critique and canonization are closely related and encourage studies of a limited number of important oeuvres. Besides, normal science has long been the well-informed, theory-based textual analysis. To fully understand complex relationships of gender, power and literature, more attention should be paid to empirical matters. As shown by the example of the European COST action IS0901, digital humanities, by permitting and demanding large amounts of data, further emphasize the importance of empirical and methodological awareness in feminist literary criticism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 292-305)
av Anna Watz
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln behandlar det som har kallats ”Fifty Shades-fenomenet” i samtida populärkultur och media – en kulturell trend som framställer kvinnligt begär och kvinnlig njutning i termer av kvinnlig underkastelse. Artikeln syftar till att kritiskt reflektera kring hur feministisk litteraturkritik och teori ska närma sig Fifty Shades of Grey och dess efterföljare. Dessa texter utger sig för att vara ett djärvt och experimentellt uttryck för sexuell frigörelse för kvinnor, medan deras syn på sexualitet och begär i själva verket är högst konservativ och (hetero)normativ. Mer specifikt diskuterar artikeln hur en feministisk analys av den njutning som genereras i många kvinnliga läsare av dessa framställningar av underkastelse och masochism kan undgå att falla in i den begränsande dikotomi mellan ”sex-positiv” och ”sex-negativ” feminism som karaktäriserade många feministiska debatter under 1970- och 1980-talen. Artikeln diskuterar de sätt på vilka den feministiska litteraturforskaren kan närma sig ett fenomen som inte bara är populärlitterärt men som också har expanderat utanför litteraturens sfär och nu genomsyrar mycket av dagens media och kommers. Den nya skepnad och masspopulära kontext i vilka frågor om kvinnligt begär och njutning åter har aktualiseras genom Fifty Shades-fenomenet manar till en nydanande feministisk läsning som inte faller in i reduktiva och alltför förenklade resonemang.

Nøkkelord: “Fifty Shades-fenomenet”, kvinnlig njutning, kvinnligt begär, normativitet, postfeminism

The Problem of Pleasure: Postfeminism, Normativity and 'Mommy Porn'

This article interrogates what has been referred to as the »Fifty Shades phenomenon» in contemporary popular culture and media – a cultural trend that represents female desire and pleasure in terms of submission and masochism. The article reflects on how contemporary feminist literary criticism and theory might approach this phenomenon. The texts in question claim to liberate and empower women sexually, when in reality they perpetuate a deeply conservative and hetero-normative view of sexuality, desire and pleasure. More specifically, the article discusses how a feminist analysis of the pleasure generated in many women by these depictions of female submission and masochism can avoid being locked into a reductive dichotomy between »sex-positive» and »sex-negative» feminism, which characterised many feminist debates in the 1970s and 1980s. This article discusses ways in which the feminist literary critic can approach a cultural phenomenon that is not confined within a popular literary sphere, but that also dominates much contemporary popular media and trade. The scale of the media context in which female desire has been recently popularised, shaped and circulated poses new questions to – and demands new approaches of – feminist analyses, which this paper seeks to address.

Vitenskapelig publikasjon
(side 306-325)
av Ellen Mortensen
SammendragEngelsk sammendrag

Som et eksempel på feministisk litteraturvitenskapelig praksis i dag foretar Mortensen to ulike lesninger av Jenny Hvals roman Perlebryggeriet (2009) hvor ulike teorier blir anvendt. Den ene lesningen tar utgangspunkt i begrepet intertekstualitet og utforsker romanens berøringspunkter med fransk feministisk teori (Irigaray, Kristeva og Cixous), mens den andre lesningen tilnærmer seg romanen via Deleuze og Guattaris begreper om kropp-uten-organer, affekt og minorisering for å problematisere romanens surrealistiske tilblivelser. De to lesningene fremhever ulike aspekter ved romanen og anskueliggjør på forskjellige vis Hvals særegne poetiske bearbeiding av det innfløkte forholdet mellom kjønn, kropp og seksualitet.

Nøkkelord: fransk feministisk teori, kvinneskrift (écriture féminine), det semiotiske, kropp-uten-organer, psykoanalyse, minorisering

Pearls, Apples and Fungi: Gender, Sexuality and Poetic Becomings in Jenny Hval's Perlebryggeriet

Serving as an exemplum of feminist literary criticism today, the article does two divergent readings of Jenny Hval’s novel Perlebryggeriet, while making use of different theories. The first takes the concept ‘intertextuality’ as point of departure in an exploration of the novel’s engagement with French feminist theories (Irigaray, Kristeva and Cixous), while the second reading marshalls Deleuze and Guattari’s concepts Body-without-Organs (BwO), affect and becoming minoritarian in order to problematize the novel’s surrealist figurations. The two readings bring to the fore different aspects of the novel and reveal in different ways how Hval poetically reworks the complex entanglement between gender, body and sexuality.

(side 339-346)
av Elizabeth Grosz
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon