Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 181-183)
av Eirik Vassenden, Jørgen Magnus Sejersted og Christine Hamm
Vitenskapelig publikasjon
(side 184-195)
av Ann Schmiesing
Engelsk sammendrag

Why Is Hulda Lame? Drama and Disability in Bjørnson’s Halte-Hulda

This article examines Bjørnson’s saga-inspired play Halte-Hulda, with particular emphasis on the manner in which Hulda’s lameness yields insights into Bjørnson’s dramatic theory and on a critical juncture in the development of Norwegian drama and theater.

Vitenskapelig publikasjon
(side 196-208)
av Therese Svensson
SammendragEngelsk sammendrag

Intersektionalitet i Dan Anderssons Kolarhistorier

Utifrån ett perspektiv baserat på kritiska vithetsstudier, intersektionalitet och existensfenomenologi utför artikeln en närläsning av Dan Anderssons Kolarhistorier (1914) i syfte att kartlägga vithet och svarthet som diskursiva formationer i texten. Eftersom fiktionsvärldens begynnelsepunkt utgörs av en underprivilegierad situation, kännetecknad av fattigdom och förtryck, är vitheten en existentiell stil som befinner sig utom räckhåll för karaktärerna. Kolaren förklarar sig ‘trött på vithet’ och texten etablerar ett svarthetens rike där den svarta manskroppen går från att vara en plats för smärta till en plats för njutning. Läsningen pekar mot det faktum att vithet såväl som svarthet bör förstås som intersektionellt konstruerade diskursiva formationer genom vilka de multipla och simultana maktrelationer som ett enskilt liv är inbegripet i kan kartläggas.

Nøkkelord: Dan Andersson, existensfenomenologi, intersektionalitet, vithetsstudier

»Weary of Whiteness» – Inter-sectionality in Dan Andersson’s Kolarhistorier

Through a perspective based on critical whiteness studies, intersectionality and existential phenomenology, this close reading of Dan Andersson’s Kolarhistorier (1914) is in order to map the discursive formations of whiteness and blackness in the texts. Since an underprivileged situation of oppression and poverty is the point from which the fictional world unfolds, whiteness is not an existential style within close reach of the characters. The charcoal-burners claim to be ‘weary of whiteness’ and, accordingly, the text establishes a realm of blackness where the black, male body becomes a locus of pleasure rather than of despair. This reading of the text points to the fact that whiteness, as well as blackness, have to be understood as intersectionally constructed discursive formations through which it is possible to map the multiple and simultaneous relations of power that a single life is entangled in.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-221)
av Hadle Oftedal Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Auget og den fordømte kroppen Om Tor Ulvens nyansering av Merleau-Pontys kunstfilosofi

Eit dikt frå Det tålmodige (1987) blir lese som ein intertekstuell dialog med ein passasje i Maurice Merleau-Pontys essay Öyet og ånden (1961). Målet er å visa at Ulven refererer til det Merleau-Ponty skriv i samband med holemåleria i Lascaux, og korleis dette kan opna for ei klarare forståing av Ulvens syn på tilhøvet mellom kroppen og den ytre verda. Det er denne artikkelens påstand at Ulven, frå eit delt utgangspunkt, er spesielt interessert i å utvikla desse undersøkingane mot meir problematiske sider ved det å vera fysisk til stades i verda.

Nøkkelord: Tor Ulven, Maurice Merleau-Ponty, Lascaux, fenomenologi, lyrikk, poesi, postmodernisme, interart, hulemaleri, billedkunst

The eye and the damned body: On Tor Ulven’s nuancing of Merleau-Ponty’s philosophy of art

A poem from Det tålmodige (1987) is read as an intertextual dialogue with a passage in Maurice Merleau-Ponty’s essay Eye and Spirit (1961). The aim is to show that Ulven is referring to what Merleau-Ponty writes in relation to the cave paintings at Lascaux, and how this might open up for a clearer understanding of Ulven’s view of the relationship between the body and the sensory world. It is the claim of this article that, in his poetry, Ulven from a shared point of view is especially interested in developing the investigations towards more problematic aspects of being physically present in the world.

Vitenskapelig publikasjon
(side 222-237)
av Pål Bjørby
SammendragEngelsk sammendrag

«En vis Skribent»: F. Poulain de la Barre (1647–1723) og hans tre cartesianske forsvar for kvinnen som hovedkilden til «feminismen» i L. Holbergs dikt «Zille Hans Dotters Gynaicologia» (1722)

Artikkelen er en kontrasterende komparativ lesning av den franske filosofen Poulain de la Barres tre cartesianske radikale forsvar for kvinners rett til likestilling med menn, utgitt 1673-1675, og L. Holbergs dikt «Zille Hans Dotters Gynaicologia» fra 1722. Forskningen har med rette feiret Holbergs moderne «feminisme». Men forbindelsen til Poulain har aldri før blitt etablert. Fremstillingen av konkrete filologiske likheter mellom tekstene etterfølges av en punktvis gjennomgang Poulains hovedargumenter og samtidig påvisningen av disse i Holbergs dikt. Artikkelen etablerer en hittil ukjent kilde til Holbergs syn på kvinnen.

Nøkkelord: Holberg, «Zille Hanasdotters Gynaicologia» (1722), Poulain de la Barre, Three cartesian treatises (1673-75), fransk syttenhundretalls feminisme, opplysningstiden

«A certain Author»: F. Poulain de la Barre (1647–1723) and his three Cartesian defences for woman as the main source of the «feminism» in L. Holberg’s (1684–1754) poem «Zille Hans Dotters Gynaicologia» (1722).

By way of a contrastive comparative reading, the article argues for the strikingly close relationship between the radical feminist views of Poulain and Holberg – a relationship that has never been firmly established. Concrete philological evidence is presented, along with a point-by-point presentation of Poulain’s singularly transgressive claims on behalf of women and of their reappearance in Holberg’s poem.

Vitenskapelig publikasjon
(side 241-254)
av Jonas Bakken
SammendragEngelsk sammendrag

Disputaser i Edda gjennom 100 år

En analyse av de 76 doktordisputasene som har vært publisert i Edda i perioden 1914–2013, indikerer at det skjedde en grunnleggende endring i norsk litteraturvitenskap på slutten av 1950-tallet. Tidligere var disputasene preget enten av paradigmeinterne diskusjoner, der det teoretiske og metodologiske grunnlaget for avhandlingen ble tatt for gitt, eller av paradigmekonflikter mellom doktoranden og én eller flere opponenter. Fra slutten av 1950-tallet tilkjennes doktorandene en stor grad av frihet til selv å velge og å utvikle det teoretiske og metodologiske grunnlaget for sin egen forskning, og diskusjonene foregår langt på vei på avhandlingenes egne premisser. Denne teoretiske og metodologiske friheten har preget norsk litteraturvitenskap helt fram til i dag.

Nøkkelord: Edda, disputas, paradigme, faghistorie, norsk litteraturvitenskap

100 years of doctoral disputations in Edda

Analysis of the 76 doctoral disputations published in Edda in the period 1914–2013 indicates that a fundamental change took place in Norwegian literary studies in the late 1950s. Previously, the disputations had been characterized either by paradigm internal discussions, where the dissertation’s theoretical and methodological foundation was taken for granted, or by paradigm conflicts between the candidate and one or more of the opponents. From the late 1950s on, the candidates have been granted a large degree of freedom to choose and develop the theoretical and methodological foundation for their own research, and to a large extent the discussions are founded in the premises laid out in the dissertations. This theoretical and methodological freedom characterizes Norwegian literary studies to this day.

Bokanmeldelser
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon