Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 101-103)
av Christine Hamm, Eirik Vassenden og Jørgen Magnus Sejersted
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-118)
av Claus Elholm Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel søger at kaste lys på forholdet mellem Karl Ove Knausgård og Geir Angell Øygarden. Jeg analyserer, hvordan venskabet mellem de to er portræteret i Knausgårds seksbindsroman «Min Kamp» og påviser Øygardens indflydelse på Knausgårds monstrøse roman. En af artiklens væsentligste pointer er, at det er svært at overvurdere Øygardens indflydelse på Knausgård. Dertil viser jeg mod slutningen af artiklen, hvordan Knausgårds inflydelse også kan spores i Øygardens «Bagdad Indigo,» der som bekendt blev udgivet af Knausgårds eget forlag.

Nøkkelord: Karl Ove Knausgård, Min kamp, Geir Angell Øygarden, Bagdad Indigo, indflydelse, venskab, gensidig indflydelse, poststrukturalisme, after theory

The Writer and the Sociologist

– on Karl Ove Knausgård and Geir Angell Øygarden

In this article I examine the relationship between the Norwegian writer Karl Ove Knausgård and the sociologist Geir Angell Øygarden – how the friendship between them is portrayed in Knausgård's six-volume autobiographical novel, My Struggle, and the influence Øygarden had on Knausgård's monstrous novel. I argue that Øygarden's impact on Knausgård cannot be underestimated, and towards the end demonstrate how Knausgård's influence likewise can be identified in Øygarden's book Bagdad Indigo, which, in fact, was published by Knausgård's own publishing house.

Vitenskapelig publikasjon
(side 120-130)
av Annegret Heitmann
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen undersøger et relativt lidt udforsket korpus af dansk-norsk 1700-tals dramatik ved at belyse det udfra det tidstypiske og tidsdiagnostiske begreb ‘cirkulation’, som bruges for at udfordre en blot nationalfilologisk forståelse af det tidlige teater. Der fremhæves forskellige aspekter af transnationalitet, som viser sig både som tematiske, sproglige, strukturelle og poetologiske spor som gør det muligt at relationere teksterne til en historisk fase af globalisering.

Nøkkelord: 1700-tals dramatik, verdenslitteratur, cirkulation, globalisering, kosmopolitisme, kolonialisme

»To East-India or St. Croix«. Traces of globalisation / Forms of circulation in 18th century theatre

The article investigates a relatively little known corpus of Danish–Norwegian 18th-century drama. Its starting point is the concept of ‘circulation’, which is both a significant metaphor in contemporary debates and a diagnostic tool challenging a national-philological perspective, and which has seen the drama mainly in the context of the institutionalisation of a national theatre. Several aspects of transnationality are highlighted which have left some thematic, linguistic, structural and poetologic traces in the plays that make it possible to situate them in the context of an early phase of globalisation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 131-144)
av Unn Falkeid
SammendragEngelsk sammendrag

Den siste boken Sigrid Undset skrev før hun døde i 1949, var en studie av Caterina av Siena, den første kvinnelige forfatteren i Italia og en ruvende skikkelse i italiensk og europeisk politikk på 1300-tallet. I de siste tjue årene har Caterina vært et yndet studieobjekt blant feministiske teologer og religionshistorikere, inntil litteraturforskere ganske nylig kastet seg over henne. Overraskende lite er imidlertid blitt skrevet om Undsets bok, og den fikk en blandet mottakelse da den ble publisert posthumt i 1951. Den foreliggende artikkelen vurderer ikke bokens litterære kvaliteter, ei heller hvilken plass den har i Undsets forfatterskap. I lys av den økende interessen for Caterina av Siena, er siktemålet å undersøke hvordan Undsets studie står seg i den moderne Caterina-forskningen. Hva særpreger Undsets fortolkning og presentasjon av denne legendariske kvinneskikkelsen, og hvilken berettigelse har boken hennes i dag?

Nøkkelord: Sigrid Undset, Caterina av Siena, kvinnelige forfattere, middelalder

«The Saint with a Poet’s Voice»

A Reading of Catherine of Siena by Sigrid Undset in Light of Modern Scholarship.

The last book Sigrid Undset wrote before she died in 1949 was a study of Catherine of Siena, the first female author in Italy and a dominant figure in Italian and European politics during the fourteenth century. In the past twenty years increasing attention has been given to Catherine’s work by historians and feministic theologians, and recently literary scholars too have begun to study her work and activities. However, surprisingly little has been written about Undset’s book, which received mixed critical acclaim when it was published posthumously in 1952. The present article does not deal with the literary qualities of the book nor with its position in Undset’s authorship. In light of the growing interest in Catherine of Siena, the aim of the article is to explore the place of Undset’s work within modern scholarship on Catherine. What characterizes Undset’s interpretation of this legendary saint, and how does her study contribute to contemporary research?

Vitenskapelig publikasjon
(side 146-157)
av Mette Mortensen
SammendragEngelsk sammendrag

Med afsæt i en skærpet opmærksomhed omkring det umådeligt nuancerede billedsprog i Søren Kierkegaards «Forførerens Dagbog» (1843) udforsker denne artikel værkets pseudonyme forfatter Johannes Forføreren som en uendeligt varieret litterær skikkelse, der manifesterer sig som en grænseoverskridende væren mellem verdner og modsatte kategorier. Interessen samler sig om at undersøge, hvordan Johannes i sin bestræbelse på at leve poetisk iscenesætter en opløsning af grænser mellem virkelighed og poesi; hvordan han med blikket som sit kraftcenter transfigurerer virkeligheden og placerer sig selv, den unge Cordelia og ikke mindst læseren i et sløret grænseland karakteriseret ved tvetydighed og ugennemsigtighed – kvaliteter, der kommer til at repræsentere udgangspunktet for Kierkegaards udforskning af menneskets indre skyggespil.

Nøgleord: Søren Kierkegaard, «Forførerens Dagbog», Enten, Eller, teatret som metafor, visualitetshistorie.

Being in between

On ambiguity, opacity and the disintegration of boundaries in Søren Kierkegaard’s »The Seducer’s Diary«

With detailed attention to the enormously nuanced imagery in Søren Kierkegaard’s »The Seducer’s Diary« (1843), the article explores the pseudonymous author of the diary, Johannes the Seducer, as an immensely varied literary character existing between worlds and opposite categories. The article presents an examination of how Johannes in his efforts to live poetically stages a disintegration of the boundaries separating reality and poetry. By way of his gaze and imagination he transfigures reality and draws the young Cordelia, as well as the reader, into a blurred borderland characterized by ambiguity and opacity – qualities that come to represent the starting point for Kierkegaard’s exploration of the inner shadow play of man.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon