Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kenning, metafor og metonymi – Om kenningens kognitive grunnstruktur

michael.schulte@uia.no

Michael Schulte er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for Nordisk og Mediefag, Universitetet i Agder, med en rekke forskningsprosjekter innenfor eldre germansk/norrønt og moderne lingvistiske teorier, særlig post-strukturalisme og kognitivisme. Han er i styringsgruppen til det nasjonale prosjektet Ny norsk språkhistorie, med hovedbase ved Universitetet i Bergen, som er planlagt avsluttet i 2015. Michael Schulte har utgitt en rekke bidrag i internasjonalt profilerte tidsskrifter og er medlem i flere akademier og redaksjonsråd, blant annet NOWELE. Adr.: Universitetet i Agder, Institutt for nordisk og mediefag, Postboks 422, Bygg E2 056, 4604 Kristiansand, Norge. E-post: michael.schulte@uia.no

Artikkelen er et innspill til debatt om kenningen, og den har to grunnleggende spørsmål: Hvordan avkodes kenninger i skaldekvadene, og hvordan støtter tekststrukturen denne tolkningsprosessen? Bidraget utforsker mulige interaksjonsmønstre mellom metafor og metonymi. Det argumenteres for at kenningsystemet står i samsvar med ett av Goossens’ (1990, 1995a) to hovedmønstre, «metaphor from metonymy». Argumentasjonen tar utgangspunkt i Gurevitsjs (1993) observasjon: at kenningen av typen «havets hest» for «skip» ikke kan sammenlignes med det som Snorri betegnet som viðkenningar, for eksempel Óðins burr = Thor. Målet med dette bidraget er å innsirkle den prototypiske kenningen og å sette opp en kognitiv kenningmatrise der kenningsystemet avgrenses fra ‘kreative’ metaforer og metonymier som språklige universalier. I forlengelsen av Stewart (1979) beskrives både kenningen og litterære gåter med en trekantmodell i krysningsfeltet mellom metafor og metonymi. Men først rettes søkelyset mot skaldekunsten i sin helhet, siden denne danner bakteppet for analysen.

Nøkkelord: kenning, viðkenning, metafor, metonymi, forskansing

Kenning, metaphor and metonymy

On the cognitive structure of the kenning

The article explores the skaldic kenning in terms of regular patterns of interaction between metaphor and metonymy. Drawing on cognitive approaches to these processes, the author identifies an entrenched decoding path with a metonymical extension providing the basis for a metaphorical leap – much in the sense of Heusler’s «Metapher mit Ablenkung». This interaction process, it is argued, provides a cognitive path that governs the decoding of skaldic kenningar and hence compensates for formal and structural complexity. The argument is supported by Gurevitsj (1993), who, on linguistic grounds, draws a clear line between kenningar like «stallion of the sea» (= «ship») and viðkenningar like «Odin’s son» (= «Thor»), which are purely metonymical. Hence, it is argued that the kenning, on the basis of a cognitive entrenchment process, achieves unit status in the poetic language system.

Keywords: kenning, viðkenning, metaphor, metonymy, metaphtonymy, entrenchment
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon