Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 253-254)
av Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden
Vitenskapelig publikasjon
(side 255-275)
av Elisabeth Oxfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen analyserer videnskabelige artikler udgivet i Edda mellem 1978 og 2013. Fokus er på artikler, der problematiserer det «norske» og det «nordiske» samt «litteratur»-begrebet. Dette gør de ved at benytte sig af postkolonialistisk teori (Said og Bhabha) eller ved at skrive indenfor felterne interart og intermedialitet. Et sideløbende spor følger lederartiklernes problematisering af de samme begreber, «nordisk» og «litteratur». Hensigten er at skrive et faghistorisk supplement, der fremhæver forskningsbidrag fra «marginerne», især dem skrevet af ikke-norske/ikke-nordiske nordister og kvinder.

Nøkkelord: Eddas historie, nordisk litteratur, kritikhistorie, postkolonialisme, interart, intermedialitet, køn

National and medial hybridity: a scientific supplement (1978–2013)

In this study of works published in Edda 1978–2013, I focus on articles problematizing the »Norwegian« and the »Scandinavian« as well as the notion of »literature« – articles deriving from postcolonialist theory (Said and Bhabha) or written within the fields of interart and intermediality. A parallel track traces the way in which the terms national and literary are discussed and problematized in the introductions by the editors of each volume of Edda. My goal is a supplement to the recent history of Norwegian literary criticism emphasizing contributions from the »margins«, especially those by non-Norwegians/non-Scandinavians and women.

Vitenskapelig publikasjon
(side 276-288)
av Heming Gujord
SammendragEngelsk sammendrag

Etableringen av allmenn litteraturvitenskap som studiefag innevarslet en lavkonjunktur for historiske perspektiver i norsk litteraturforskning. Artikkelen forfølger hvordan dette impliserte en utfordring for Eddas funksjon som et Nordisk tidsskrift for litteraturforskning i den filologiske tradisjonen etter Gerhard Gran og Francis Bull. Til og med Åse Hiorth Lerviks redaktørperiode praktiserte Edda en slags proteksjonisme i forhold til angrepene på det spesifikt historiske. Men med redaktørskiftet til Asbjørn Aarseth i 1986 skjedde det et paradigmeskifte der Edda distanserte seg fra historiske studier. Fraværet av historiske perspektiver i norsk litteraturforskning eksemplifiseres med Rolf Jacobsen, hvis forhold til nasjonalsosialismen har blitt grunnleggende belyst i pressehistorien, men bare kursorisk er blitt behandlet i litterære studier. I artikkelen argumenteres det for et mindre komplekst tekstbegrep og en styrket dialog med faghistorikere i norsk litteraturforskning.

Nøkkelord: Faghistorie, historisk litteraturforskning, ideologihistorie, Rolf Jacobsen, Roman Jakobson, tekstbegrepet

Why fanfare?

The history of ideology as a problem in Norwegian scholarship of literature

The foundation of comparative literature (allmenn litteraturvitenskap) as an academic discipline heralded a long-lasting downturn as far as historical perspectives within Norwegian scholarship of literature are concerned. The paper investigates how this change represented a challenge to Edda, a Scandinavian Journal of Literary Research, in the tradition of philological scholarship, with Gerhard Gran and Francis Bull as founding fathers. Up to and including the editorial board of Åse Hiorth Lervik, Edda defended the tradition of historical scholarship, whereas in 1986 the editorial board of Asbjørn Aarseth implied a paradigm shift. The neglecting of historical perspectives within Norwegian scholarship of literature is exemplified by Rolf Jacobsen, whose affiliation with national socialism is thoroughly studied in the history of the printing press, but barely discussed within the field of literary research. A too complex concept of the text as an object of academic scholarship is pointed out as a problem in the paper.

Vitenskapelig publikasjon
(side 290-309)
av Bjarne Markussen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg fire debatter om «det vitenskapelige» i norsk litteraturforskning i årene 1940–2010, en periode hvor mange hadde høye vitenskapelige ambisjoner på vegne av faget. Den presenterer og diskuterer synspunkter hos Zapffe og Næss på 40-tallet, Haakonsen og Bull på 50-tallet, Aarseth og Elster på 80-tallet, og Kittang og Bjerck Hagen på 2000-tallet. Det fokuseres spesielt på hva aktørene mener med «vitenskap» og hvordan de argumenterer for at en litterær tolkning kan være vitenskapelig.

Nøkkelord: Litteraturvitenskap, vitenskapsteori, debatt

Can literary analysis be scientific?

Four historical debates

This article addresses four debates concerning scientific aspects of literary research in Norway in 1940-2010. It discusses the debates between Zapffe and Næss in the 1940s, Haakonsen and Bull in the 1950s, Aarseth and Elster in the 1980s, and Kittang and Bjerck Hagen in the 2000s. Each of these researchers argues for a definition of science and a standard of evaluation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 311-323)
av Karin Sanders
SammendragEngelsk sammendrag

Bogen som ting og skulptur

Artiklen stiller spørgsmålet: hvad sker der når en bog er «brugt op», gennemlæst, og ikke skal genlæses? Bliver bogens fysiske væren så overflødig? Hvad skal vi med den? Artiklen forsøger at besvare dette gennem et dobbeltgreb. Det ene fører os tilbage til atten- og nittenhundredetallets brug af såkaldte «it-narratives», hvor bogen som materiel ting gives stemme til at fortælle om sin egen materialitetshistorie (som hos H.C. Andersen). Det andet fører os til de seneste tyve-tredive års boom af bog-skulpturer, hvor bogens gamle form, det bundne kodeks med tryk på papir, gives nyt liv i museer og gallerier. Argumentet er at vi gennem brug af både litterær analyse, boghistorie, kunsthistorie og materialitets studier kan udvikle et tværfagligt bogarkæologisk subfelt, som kan beskrive bogens fremtid ved også at se på dens fortid.

Nøkkelord: «It-narratives», bog-skulptur, demediation, bogarkæologi

The book as thing and sculpture

The article asks: what happens when a book is »used up,« read through and not in need of rereading? Does this make its physical existence superfluous? What do we do with it? The article attempts to answer these questions with a two-fold approach: one leading us back to the eighteenth and nineteenth centuries’ use of so-called »it narratives« where the book as material thing is given voice to articulate its own material story (as in H. C. Andersen), the other to the boom in book sculptures in the past twenty or thirty years where the book’s old form, the bound codex with print on paper, is given new life in museums and galleries. The argument is that by combining literary analysis with book history, art history, and material studies we can foster a new interdisciplinary subfield – book archaeology – capable of describing the future of the book by examining its past.

Vitenskapelig publikasjon
(side 325-339)
av Peter Stein Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen er en diskussion af lyrikkens status i forhold til litteraturen og litteraturvidenskaben. Dens udgangspunkt er forundringen over samtidens voldsomme angreb på lyrikken, i betragtning af at denne i virkeligheden er en særdeles vital genre. Det påpeges, at lyrikken har et unikt potentiale med hensyn til fremvæksten af en mangfoldighed af former og formsprog og med hensyn til at interagere med andre kunstarter og medier. Det understreges endvidere, at lyrikken nu som tidligere har indgået i et uomgængeligt og frugtbart samspil med litteraturvidenskaben. Der er en parallel udvikling mellem på den ene side nye poetiske eksperimenter og på den anden side den litteraturteoretiske pluralisme med retninger som dekonstruktion, fænomenologi, nyformalisme, kognitiv lingvistik, stedsforskning, økokritik, ekfrasestudier samt andre interartielle og intermediale studier. Endelig argumenteres der for, at den poetiske genre udgør en yderst vigtig del af det litterære felt, hvor dens modsætning på ingen måde er den eksperimenterende prosa, men derimod bestselleren.

Nøkkelord: Lyrik, litteraturkritik, genre, lyrikhistorie, interartiel lyrik, intermedial lyrik

The argument about poetry

Literary study reflections on a genre

The article is about the status of poetry in relation to literature and literary criticism – its starting point being the contemporary attack on poetry, which is in fact a vital genre. Poetry has the unique potential of being the outcome of a variety of forms and idioms, and of interacting with other art forms and media. The article emphasises how poetry is part of vital and important interaction with literary criticism. There is a parallel development between new poetic experiments and the pluralism of schools of criticism, such as deconstruction, phenomenology, formalism, cognitive linguistics, studies of place, ecocriticism, studies of ekphrasis, and other interartial and intermedial studies. Finally, it is argued that the poetic genre is an extremely important part of the literary field, with poetry unopposed to the experimental prose but standing in contrast to the bestseller.

(side 340-352)
av Bjørg Dale Spørck og Mette Refslund Witting
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon