Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 173-175)
av Eirik Vassenden, Jørgen Magnus Sejersted og Christine Hamm
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-185)
av Per Thomas Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer på faghistorisk bakgrunn forholdet mellom nasjonallitteraturens akademiske tradisjon og verdenslitteraturkonseptet. Begge tradisjoners kunnskapsfelt drøftes i lys av de utfordringer globaliseringen representerer, og begge fremstilles som gjensidig uunnværlige. Artikkelen drøfter også noen mulige fremtidsspor for nasjonallitteraturens fagtradisjon, der kosmopolitisk teori spiller en sentral rolle, sammen med en ’glokal’ utvidelse av begrepet nabospråkslitteratur.

Nøkkelord: Verdenslitteratur, nasjonallitteratur, faghistorie, kosmopolitisme, nordiskfaget

Global neighbour languages?

The article discusses the relation between the academic scholarly traditions in national literature and the concept of world literature. Both traditions, and their field of knowledge, are discussed in relation to contexts of globalization, and both are understood as mutually indispensable. The article also points to some future tracks for the discipline of national literary studies, where theories of cosmopolitanism play a central role together with a ‘glocal’ extension of the concept of neighbour languages.

Vitenskapelig publikasjon
(side 187-200)
av Sissel Furuseth
SammendragEngelsk sammendrag

I skjæringspunktet mellom retorisk og historisk analyse har Arild Linneberg utviklet en kreativ litteraturkritikk der den akademiske diskursen glir over i performativt maskespill. Hans kritikkhistoriske disputas (1992) har mye til felles med den kunstneriske avantgardens streben etter å tilbakeføre kunsten til livspraksis. Slik representerer hans dekonstruerende kritikkhistorie både litteraturteoriens høydepunkt og krise i nordisk litteraturvitenskap. I artikkelens drøfting av avhandlingens faghistoriske betydning står begreper som begivenhet, hendelse, øyeblikk og vendepunkt sentralt. Et historiografisk påtrengende spørsmål er i hvilken grad de avgjørende øyeblikkene skal lokaliseres i de historiske begivenhetene som sådan, i det tekstlige materialet eller i historikerens egen diskurs.

Nøkkelord: Litteraturkritikk, faghistorie, historiografi, Arild Linneberg, disputas

The performative moment of literary criticism: Notes to a disputation about the history of criticism

At the intersection point between rhetorical and historical criticism, Arild Linneberg has developed a creative critique where the academic discourse transforms to performative masque. His disputation on the history of criticism (1992) has much in common with artistic avant-garde ambitions to bring art back to the practice of life. Thus, his deconstructing history of criticism represents both the peak and the crisis of literary theory in Scandinavian literary research. When discussing the historical impact of the thesis, the article finds the concepts of event, happening, moment and turning point central. An insistent question from a historiographical point of view concerns the extent to which the decisive moments should be localized in the events as such – the text corpus or in the discourse of the historian.

Vitenskapelig publikasjon
(side 201-216)
av Jahn Holljen Thon
SammendragEngelsk sammendrag

Edda ble grunnlagt som et internasjonalt organ, og med et litteratursosiologisk blikk på de fem første årganger trekkes det forbindelseslinjer både bakover og framover. Et vitenskapelig tidsskrift rommer trekk fra svært ulike former for tidsskrifter, både nasjonale og internasjonale: The Spectator, Athenaeum og Samtiden er eksempler som spiller med i Edda. Undersøkelsen stiller følgende spørsmål: Hva var de viktigste forutsetningene for dannelsen av Edda? Hvordan er forholdet mellom Edda og vitenskapsfaget nordisk litteraturvitenskap? Kan vi si noe om hva slags vitenskapsbegrep som ble formet i Edda i begynnelsen? Hvordan virker tidsskriftet identitetsdannende? 

Konklusjonen er: Tidsskriftet viser stor interesse for stil, enkeltforfattere og litteraturhistorie. Gerhard Grans Edda demonstrerer norsk litteraturvitenskap i sin sene fødsel som et metodepluralistisk og et objektiviserende prosjekt, med et inkluderende, men noe ullent vitenskapsbegrep.

Nøkkelord: Edda, tidsskrifthistorie, Gerhard Gran, Samtiden, nordisk litteraturvitenskap

«The first time»

Edda and the history of the periodical

Edda was founded as an international magazine. Here, we view its five first years in a literary and sociological light and draw connections with the past as well as the future. A scientific periodical can contain features from various types of periodical, both national and international, examples being The Spectator, Athenaeum and Samtiden. The study poses the following questions: What were the most important requirements in the founding of Edda? What is the relationship between Edda and the scientific field of Nordic literary science? Can anything be said about the kind of science concept that was shaped in Edda in the early years? In what way does the periodical create identity? It is concluded that the periodical displays great interest in style, in individual authors and in literary history. Gerhard Gran’s Edda demonstrates the late birth of Norwegian literary science as a pluralistic project seeking to be objective, with and including a somewhat diffuse concept of science.

(side 217-232)
av Unni Langås
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen fokuserer på tre prosafortellinger av Jon Fosse, Naustet (1989), Det er Ales (2004) og Olavs draumar (2012), der intensjonen er å vise at et hovedtema i Fosses forfatterskap er traumatiske opplevelser og reaksjoner på dem. De tre bøkene handler alle om fiktive personer som i fortiden har opplevd noe katastrofalt og sjokkartet, som overvelder dem, og som i nåtiden fikserer dem i stadige gjenopplevelser. De er preget av ufrivillige og ukontrollerte erindringer, som de ikke slipper fra, og som dominerer deres liv og svekker deres evne til normal atferd. Problematikken er imidlertid behandlet forskjellig i disse tre bøkene fra ulike faser av forfatterskapet, og ett aspekt ved studien er å vise hvordan den estetiske tilnærmingen og det episke uttrykket endrer seg. Et annet er å drøfte den komplekse og spenningsfylte relasjonen mellom hendelsen, erindringen og representasjonen, som er et særlig viktig tema i fortellinger om traumatisk erfaring og i forskningslitteraturen om den.

Nøkkelord: traume, traumefortelling, Jon Fosse

Caught in the Past: Three Trauma Narratives by Jon Fosse.

Focusing on three narratives by Jon Fosse, Naustet (1989), Det er Ales (2004) and Olavs draumar (2012), I argue that a main theme in his work is a recurring concern with human responses to critical experiences of the past. Fosse’s characters often suffer from intrusive images and traumatic memories of shocking and disastrous events, thus being exposed to frequent re-enactments that impair their ability to live normal lives in the present. However, the narrative form is different in the works, and it changes over the years. My close readings are intended to show the diversity of aesthetic approach that characterizes these trauma fictions. The relationship between event, memory and re-presentation is a shared issue of attention in trauma literature and trauma studies. An important aspect of my analysis is exploring the tensions and complexities of this nexus.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon