Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 102-103)
av Eirik Vassenden, Christine Hamm og Jørgen Magnus Sejersted
(side 104-112)
av Elisabeth Oxfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

I 2006 debuterede Lene Ask med den prisbelønnede tegneserieroman Hitler, Jesus og farfar. Teksten handler om Asks selvbiografiske hovedperson, der finder og etablerer sig selv som individ og norsk, kvindelig kunstner. Værket undergraver og ophæver tre autoritative diskurser: 1) Norsk nationalhistorie med fokus på anden verdenskrig og skændslen af norske kvinder, der havde seksuelle relationer med den tyske fjende, 2) religiøse doktriner, som de forkyndes i Norges bibelbælte, og 3) æstetiske dogmer dyrket indenfor nationens kunstinstitutioner. Artiklens tese er, at Ask benytter sig af en revisionistisk strategi, hvori hun sammenblander den store og den lille historie, det højkulturelle og det lavkulturelle, fotografiet og tegneserien – en dokumenteret virkelighed og en personlig forestillingsverden – for at fremskrive en postfeministisk protest mod patriarkalske forestillinger om familie, nation, kunst og religion.

Nøkkelord: tegneserieroman, sammensat tekst, postfeminisme, revisionisme, Julia Kristeva, Roland Barthes

Postfeminist Revisionism in Lene Ask’s Graphic Novel Hitler, Jesus og farfar

In 2006, Lene Ask made her debut with the award-winning graphic novel Hitler, Jesus og farfar. The text tells the story of Ask’s autobiographical protagonist finding and establishing herself as an individual and as a Norwegian woman artist. This article explores Ask’s subversion of three authoritative narratives: 1) Norwegian, national history pertaining to World War II and the vilification of Norwegian women who slept with the German enemy, 2) religious doctrines disseminated by local churches and parishes in Norway’s “Bible belt”, and 3) aesthetic dogmas embraced by the nation’s art institutions. I argue that Ask uses a revisionist strategy, mixing history and memory, high and low culture, photography and comics – documented reality and a personal imagination – in order to create a postfeminist protest against patriarchal notions of family, nation, art and religion.

(side 117-129)
av Anders Juhl Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

På trods af – eller fordi – Peter Seeberg var opvokset i et indremissionsk hjem, valgte han Friedrich Nietzsche som sin åndelige opdrager, og særligt lærte han at udnytte den produktive kraft i modsætningen. Siden studieårene på Københavns Universitet var Seeberg fortrolig med Nietzsches filosofi og aforistiske prosa, og han skabte senere som museumsinspektør sin komprimerede prosafiktion i nær udveksling hermed. På baggrund af studier i Peter Seebergs arkiv hævdes det i artiklen, at en række modsætninger hos Seeberg på vidt forskellige niveauer er kendetegnende eller ligefrem definerende for hans enestående position i moderne dansk litteratur.

Nøkkelord: Modsætning, opdrager, prosafiktion, Seeberg, Nietzsche, moderne dansk litteratur

The productive contradiction Friedrich Nietzsche as educator of Peter Seeberg

Despite the fact that – or because – Peter Seeberg grew up in an evangelical home, he chose Friedrich Nietzsche as his intellectual educator. In particular, he managed to take advantage of the productive force inherent in the contradiction. Ever since his years at the University of Copenhagen, Seeberg had been familiar with Nietzsche’s philosophy and aphoristic prose, and later on, while working as a museum keeper, this also came to play a central role in the creation of his comprised prose fiction. On the basis of studies of Peter Seeberg’s archive, the article claims that a number of Seeberg’s contradictions at very different levels characterise or even define his unique position within modern Danish literature.

(side 130-145)
av Rolv Nøtvik Jakobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker forholdet mellom ulike sider av Ludvig Holbergs mangfaldige forfattarskap ved å lese hans populære verk om natur- og folkeretten opp mot komedien Den politiske Kandestøber. Den andre utgåva av sakprosaboka og alle seinare utgåver refererer direkte til komedien. Framstillinga av ulike naturrettslege emne i dette verket kastar også lys over uavklarte spørsmål i komedien. I staden for å gå ut frå at den eine av desse tekstsjangrane gir ein privilegert tilgong til den eigentlege Holberg, prøver artikkelen å vise at det nettopp er samspelet mellom tekstar i ulike sjangrar som særpregar forfattarskapet. På kvart sitt vis bidrog komedien og sakprosaboka til moralsk refleksjon. I sin ulikskap var dei også med på å framstille eit språk for og konkrete eksempel på borgarane sitt moralske og politiske handlingsrom i det dansk-norske kongedømmet. Ved å lese tekstane ut frå sin historiske kontekst gir artikkelen også eit bidrag til spørsmålet om korleis ein skal forstå Holbergs forfattarskap i eit politisk perspektiv.

Nøkkelord: Ludvig Holberg, Den politiske Kandestøber, naturrett, politikk, 1700-tal, komedie, moralsk refleksjon, einevelde

The dialectical interplay between the comedies and moral treatises of Ludvig Holberg. The Political Tinker and the different editions of the book on natural law as example and as parts of an ongoing conversation.

The article investigates the relationship between works in different genres by the Danish-Norwegian author Ludvig Holberg (1684-1754). His popular philosophical treatise on natural law from 1716 and his even more popular comedy Den politiske Kandestøber (The Political Tinker), written in 1722, have important issues in common. From its second edition, the book on natural law refers to the play, and different parts of the text are explications of unsolved questions in the comedy. Instead of choosing one of the two texts as a privileged source for knowledge about Holberg's intentions, the article tries to show that the dialectical interplay between them is of crucial importance in understanding Holberg as a writer in his historical context. Each in their own way, the comedy and the philosophical treatise contribute to contemporary moral reflection. By coining a vocabulary for and presenting examples of the space for moral and political involvement (action?) in the absolute state, the texts in their different genres both had an ideological impact on the contemporary cultural life in a society where the space for political action was severely limited. The texts are read with continual reference to their original and political context. The historical approach offers insights into the political perspectives in and implications of Holberg's texts.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon