Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 275-276)
av Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden
Vitenskapelig publikasjon
(side 277-290)
av Johan Christian Nord
SammendragEngelsk sammendrag

Omkring år 1900 havde Arthur Schopenhauer rang af modefilosof i Skandinavien. En af hans mest ivrige læsere blev den danske symbolismepionér, digteren, romanforfatteren og kritikeren Johannes Jørgensen. Da Jørgensen opdagede Schopenhauer, blev han hurtigt draget til de antirationalistiske elementer i dennes viljesmetafysik. I begyndelsen af 1890'erne da Jørgensens læsning af Schopenhauer påbegyndtes, befandt Jørgensen sig i et opgør med tidens herskende naturalisme og brandesianisme. I Schopenhauer mente han at finde en allieret stridsmand i kampen for en genrejsning af metafysikken. Et af de værker, der bærer de tydeligste spor, er romanen Livets Træ fra 1893. Artiklen har dels form af en filologisk introduktion til Jørgensens Schopenhauer-reception, dels en næranalyse af udvalgte emblematiske passager fra Livets Træ, hvori receptionen bliver særlig tydelig.

Nøkkelord: Johannes Jørgensen,The Tree of Life,Arthur Schopenhauer,Philosophy and Literature,Anti-rationalism

»A Poet and a Religious Founder with whom I agree on almost everything«. Opening Inquiries into the reception of Arthur Schopenhauer by Johannes Jørgensen with a specific focus on The Tree of Life

Around 1900, Arthur Schopenhauer was a widely read philosopher in the Scandinavian countries. One of his most eager readers was the Danish poet, novelist and critic Johannes Jørgensen, who became one of the leading pioneers of the introduction of Symbolism in Denmark and Scandinavia. When Jørgensen first came across Schopenhauer in the 1890s he was quickly drawn to the anti-rationalistic tenets of the metaphysics of the will, and found himself in an ongoing encounter with the ruling Naturalism of the time. In Schopenhauer, Jørgensen found an ally in the struggle for the vindication of metaphysics. One of the works in which the traces of his reception are clearest is the novel Livets Træ (The Tree of Life). The article presents a philological introduction to Jørgensen’s reception of Schopenhauer and analyses selected emblematic passages from Livets Træ where the reception becomes -especially apparent.

Vitenskapelig publikasjon
(side 292-300)
av Rolf Gaasland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar sitt utgangspunkt i Rolf Reitans forslag, i boken Fortællerfiktionen. Kritik af den rene narratologi (2008), om at narratologien bør kvitte seg med forestillingen om at alle narrative fiksjoner har en forteller som ikke er forfatteren. Artikkelens første deler diskuterer et sentralt teoretiske grunnlag for Reitans forslag, nemlig Käte Hamburgers fiksjonsteori i Die Logik der Dichtung (1957). Deretter presenteres et alternativt syn på narrativ fiksjon – et syn som trenger forestillingen om det prinsipielle skillet mellom forteller og forfatter. Artikkelen rundes av med et eksempel på hvor avgjørende det kan være for analysen av en narrativ fiksjons tematikk å holde forfatter og (ekstra-heterodiegetisk) forteller adskilt fra hverandre.

Nøkkelord: Narrativ fiksjon,ekstra-heterodiegetisk forteller,forfatter,indirekte kommunikasjon,Käte Hamburger,Gérard Genette.

A raison d’être for the third-person narrator

The point of entry of the article is Rolf Reitan’s suggestion, in his recent book Fortællerfiktionen. Kritik af den rene narratologi (2008), that narratology ought to abandon the idea that all narrative fiction is told by a narrator who is not the author. The first parts of this article discuss the theoretical basis for Reitan’s proposal, which is Käte Hamburger’s theory of fiction as presented in Die Logik der Dichtung (1957). The article proposes an alternative concept of narrative fiction, one that justifies the distinction between author and narrator. Finally, the article presents an example of how crucial this distinction may prove to be for the thematic analysis of narrative fiction.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-315)
av Ingrid Nestås Mathisen
SammendragEngelsk sammendrag

Protagonisten Alberte, i Cora Sandels debutroman Alberte og Jakob (1926), vart i samtida løfta fram på grunn av si overlevingsvilje og vitalitet. Den seinare Sandel-forskinga har ikkje vektlagt dette aspektet ved hennar karakter i like utstrakt grad. I denne artikkelen vert det argumentert for at det er naudsynt å ha blikk for Albertes uttrykte livsdyrking og vitalitet, dersom ein skal forstå hennar komplekse og ambivalente kjensler til eigen kropp, kjønn og situasjon. Vidare er romanen vitalistisk på tre måtar: på eit motivnivå, gjennom ei skildring av livskraft og endeleg på eit forteljeteknisk nivå. Artikkelen diskuterer også vitalismens kjønn: romanen skriv seg inn i ein vitalistisk kontekst, men utfordrar samstundes paradigmets impliserte syn på kjønn.

Nøkkelord: Cora Sandel,Alberte og Jakob,kjønn,vitalisme,Bergson,Merleau-Ponty

«Varme er liv, kulde er død». A reading of Cora SandelŽs Alberte og Jakob (1926) as a vitalistic text

The Norwegian author Cora Sandel made her debut in 1926 with the novel Alberte og Jakob (1926). Early critics emphasized Alberte's will to survive and her vitality, something that received less or no attention in later studies of Sandel's work. This article argues that if one is to understand Alberte's complex and ambivalent feelings related to her body, gender and situation, one needs to discuss her vitality. The novel expresses vitalism on three levels: through the motive, through the narrative and finally through both explicit and implicit description of Alberte's vitality and vital force. Through a discussion of the gender of vitalism, the article shows how Alberte and Jacob can be understood as a vitalistic text, and at the same time challenge the paradigm's implied view on gender.

Vitenskapelig publikasjon
(side 317-327)
av Erik Bjerck Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en analyse av Bjørnsons fortelling med utgangspunkt resepsjonshistorien og med det overordnede siktemål å belyse Bjørnsons ofte glemte eller skjulte kvaliteter. Artikkelen er en del av et større arbeid i denne retning.

Nøkkelord: Litterær tolkning, litterær vurdering, norsk litteraturhistorie

Bjørnson’s «Støv» [«Dust»]. -Quality Assessment and Analysis

The article discusses the meaning of Bjørnson’s tale in dialogue with its spare reception history. It is part of a larger investigation of the now hidden and forgotten qualities of this once imposing literary master.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon