Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 3 av 11Edda03 / 2012 (Volum 99)

Bjørnsons Kongen (1877) – resepsjon og fortolkning

frode.pedersen@lle.uib.no

Frode Helmich Pedersen, ph.d., førsteamanuensis (vikar) ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Har blant annet utgitt: «Brands visjonære fantasi» i Erik Bjerck Hagen (red.): Ibsens Brand. Resepsjon, tolkning, kontekst, Oslo: Vidarforlaget 2010; «Romantikkens etterliv i Flauberts Madame Bovary» i Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 2/2011. Adr. Universitetet i Bergen, LLE, Pb. 7805, 5020 Bergen.

  • Side: 195-212
  • Publisert på Idunn: 2012-09-20
  • Publisert: 2012-09-20

Bjørnstjerne Bjørnsons Kongen (1877) hører til blant de undereksponerte stykkene i Bjørnson-forskningen. Denne artikkelen tar for seg Kongen med utgangspunkt i den tidlige resepsjonen av stykket. Undersøkelsen av den tidlige resepsjonen avføder fire problemområder som diskuteres i artikkelens tolkningsdel: 1) Den politiske tendensen, 2) Identitetsproblematikk, 3) Kongen som satire og 4) De lyriske mellomspillene. I diskusjonen av disse punktene argumenterer artikkelen for at stykket er bedre enn sitt rykte, både estetisk og idémessig. Til slutt argumenteres det for at stykket best kan leses i lys av Bjørnsons allmenne sannhetsfordring, og ikke, som det tidligere har vært foreslått, som en forløper til over evne-problematikken.

Nøkkelord: Bjørnstjerne Bjørnson,Kongen,resepsjonsstudier,identitet,satire

Bjørnson’s The King (1877). Reception and Interpretation

Bjørnstjerne Bjørnson's The King (1877) is one of the author's least commented plays. The article discusses The King with an emphasis on the early reception of the play. This inquiry produces four themes of interpretation: 1) The political tendency, 2) the problem of identity, 2) The King as satire and 4) the lyrical interludes. Through discussion of these themes, it is argued that the play is better than its reputation, both aesthetically and in terms of ideas. In conclusion, it is contended that the play should be read in the light of Bjørnson's general call for truth, and not, as has previously been suggested, as a precursor to the problem Bjørnson called «Beyond Human Power».

Keywords: Bjørnstjerne Bjørnson, The King, reception studies, identity, satire
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon