Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 177-178)
av Jørgen Magnus Sejersted, Christine Hamm og Eirik Vassenden
Vitenskapelig publikasjon
(side 179-193)
av Emma Eldelin
SammendragEngelsk sammendrag

I denna artikel diskuteras hur synen på essän utmanas i dagens alltmer medialiserade offentlighet. Essän har genom historien i hög grad förknippats med det skrivna och tryckta ordet, men i senare års essäforskning har det föreslagits att ett «essäistiskt modus» går att urskilja i en rad andra medier, exempelvis radio och film. Här ställs det svenska radioprogrammet Spanarna, vilket sänts i Sveriges Radio sedan 1988, i relation till några exempel ur den skriftbaserade essätraditionen. Framför allt studeras ett drag som förbinder Spanarna med den skrivna essän: trots mediets uppenbara begränsningar uttrycks en önskan att kommunicera direkt med läsaren eller lyssnaren. Slutligen föreslås att denna kommunikativa och sällskapliga vision, bland annat uttryckt genom en växelverkan mellan muntliga och skriftliga drag, är en möjlig del av ett essäistiskt modus som överskrider tids- och mediegränser.

Nøkkelord: Spanarna,essä,modus,radio,muntlighet,skriftlighet

Towards a Mode of the Essayistic: Spanarna, Radio and the Essay Tradition

This article discusses current challenges towards the essay genre due to medialization of the public sphere. Up until recently, the essay has been strongly associated with the written and printed word, but essay theorists of later years have suggested that an »essayistic mode» can be traced in several other media, including radio and film. In this case, comparisons are made between Spanarna, a Swedish radio talk show broadcast on public service radio since 1988, and a few examples from the written essay tradition. The article takes a closer look at a special feature connecting Spanarna with the written essay: the paradoxical wish to communicate directly with the reader or listener despite the apparent constraints of the media apparatus. It is suggested that this communicative and sociable vision, expressed through the interplay of oral and written discourse, may be one possible ingredient in an essayistic mode that goes across the ages and exceeds different media.

Vitenskapelig publikasjon
(side 195-212)
av Frode Helmich Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Bjørnstjerne Bjørnsons Kongen (1877) hører til blant de undereksponerte stykkene i Bjørnson-forskningen. Denne artikkelen tar for seg Kongen med utgangspunkt i den tidlige resepsjonen av stykket. Undersøkelsen av den tidlige resepsjonen avføder fire problemområder som diskuteres i artikkelens tolkningsdel: 1) Den politiske tendensen, 2) Identitetsproblematikk, 3) Kongen som satire og 4) De lyriske mellomspillene. I diskusjonen av disse punktene argumenterer artikkelen for at stykket er bedre enn sitt rykte, både estetisk og idémessig. Til slutt argumenteres det for at stykket best kan leses i lys av Bjørnsons allmenne sannhetsfordring, og ikke, som det tidligere har vært foreslått, som en forløper til over evne-problematikken.

Nøkkelord: Bjørnstjerne Bjørnson,Kongen,resepsjonsstudier,identitet,satire

Bjørnson’s The King (1877). Reception and Interpretation

Bjørnstjerne Bjørnson's The King (1877) is one of the author's least commented plays. The article discusses The King with an emphasis on the early reception of the play. This inquiry produces four themes of interpretation: 1) The political tendency, 2) the problem of identity, 2) The King as satire and 4) the lyrical interludes. Through discussion of these themes, it is argued that the play is better than its reputation, both aesthetically and in terms of ideas. In conclusion, it is contended that the play should be read in the light of Bjørnson's general call for truth, and not, as has previously been suggested, as a precursor to the problem Bjørnson called «Beyond Human Power».

Vitenskapelig publikasjon
(side 215-233)
av Tatjana Brandt
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln erbjuder en analys av den finlandssvenska poeten Agneta Enckells tre första diktsamlingar Förvandlingar mot morgonen (1983), rum; berättelser (1987) och Falla (Eurydike) (1991). Den försöker visa att Enckell utgår från en vision om poesins emancipatoriska möjligheter som är nära besläktad Julia Kristevas. I likhet med Kristeva tänker sig Enckell att det gängse patriarkala språket har en tendens att tränga undan kvinnliga erfarenhet och begär och att poesin har en unik potential att ge uttryck åt dessa erfarenheter genom ett nytt och frigjort poetiskt språk. Likväl visar sig denna förhoppning vara svår att infria. Genom att läsa Enckells diktsamlingar i kronologisk ordning försöker jag peka på en utveckling där hennes poesi i allt högre grad ger upp hoppet om ett nytt språk och i stället kommer att vrida sig kring pauserna och tomrummen i språket, och i sista hand kring döden. Jag uppmärksammar särskilt Enckells konsekventa användning av mellanslag och cesurer i texten som tecken på den frånvaro i det gängse språket som poesin hoppas kunna artikulera.

Nøkkelord: Agneta Enckell,Julia Kristeva,patriarkalt språk,tomrum,metapoesi

On the Other Side of Language Revolution, Pause and Death in Agneta Enckell's early poetry

This article is an analysis of the first three volumes of poetry published by the Finland-Swedish poet Agneta Enckell, Förvandlingar mot morgonen (1983), rum; berättelser (1987), and Falla (Eurydike) (1991). It is an attempt to show that Enckell is guided by a vision of the emancipatory possibilities of poetry similar to that of Julia Kristeva. Like Kristeva, Enckell believes that our traditional patriarchal language has a tendency to repress female experiences and desires, and that poetry has a unique potential to bring such experiences to expression by way of a new and liberated poetic language. However, this expectation will prove hard to fulfil. In reading Enckell's early books in chronological order I am trying to lay bare a development such that the hope of a new language gradually fades and gives way to a poetry circling around the pauses and voids of language - and ultimately around death. In this I pay special attention to Enckell's consistent use of spacings and caesuras in the text as signs of the privations of language that poetry hopes to articulate.

Vitenskapelig publikasjon
(side 231-242)
av Åse Høyvoll Kallestad
SammendragEngelsk sammendrag

Inspirert av Louise Rosenblatts konstatering av at all litteraturundervisning er utfordrende på det etiske plan, og på bakgrunn av læreplanen Kunnskapsløftets (2006) påbud til lærerne om å være tydelige og bevisste verdiformidlere, drøfter denne artikkelen hvorvidt det er mulig å formidle verdier gjennom vår egen samtidslitteratur. Artikkelen tar veien om Hilde Hagerups ungdomsroman Bølgebiter (1998), som i stor grad viser det motsatte av hva de fleste av oss forbinder med gode holdninger og positive verdier. I analysen av den skjønnlitterære teksten er Stanley Cavells kriteriebegrep en viktig spore for lesningen, og artikkelen belyser hvordan leseren, gjennom kriteriene som ligger nedfelt i det språket hun møter, blir satt på valg om hvilket verdifellesskap hun ønsker å tilhøre. Drøftingen går til slutt i retning av klasserommet, og der bidrar Hans Skjervheims dialektiske modell til en refleksjon over hvordan lærer og elever sammen kan la seg utfordre av tekstens kriterier og gjøre vesentlige avveininger av hvilke begreper, og dermed hvilke verdier, som skal gjelde videre.

Nøkkelord: verdiformidlere,ungdomsroman,kriterier,språk,verdifellesskap,lærer og elever,dialektisk modell

Mediators of values in Hilde Hagerup's novel Bølgebiter

Inspired by Louise Rosenblatt's declaration that all literary instruction is challenging on an ethical level, and in the light of the Knowledge Promotion Reform's (2006) mandate for teachers to be pronounced and conscious mediators of values, this article discusses whether it is feasible to mediate values through current contemporary literature. The article touches on Hilde Hagerup's novel for young adults Bølgebiter (1998), which to a large extent demonstrates the very opposite of what most of us consider healthy attitudes and positive values. In the analysis of the literary text, Stanley Cavell's concept of criteria serves as an important stimulus to the reading, and the article sheds light on how the reader, through the criteria that lie embedded in the language she meets, is faced with a choice as to which community of values she wishes to belong to. The discussion finally arrives at the classroom, where Hans Skjervheim's dialectic model contributes to a reflection on how teacher and pupils together can let themselves be challenged by the text's criteria and make essential considerations as to which concepts, and consequently which values, are to apply thereafter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon