Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 63-65)
av Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-84)
av Unni Langås
SammendragEngelsk sammendrag

Himmelarkivet (2008) av Gaute Heivoll føyer seg inn i en internasjonal fiksjonslitteratur som behandler hendelser fra andre verdenskrig, og som tematiserer spørsmålet om hvordan de traumatiske hendelsene kan omtales og forstås. Sentrale virkemidler er bruken av bilderelaterte innslag, og artikkelens intensjon er å tolke betydningen og effekten av disse. Argumentet er at de på den ene siden fungerer som dokumenter som underbygger autentisiteten til det som blir fortalt, og på den andre siden at disse visuelle fortellestrategiene blir utfordret av romanens fiksjonstrekk. Tematikkens dype alvor synes dessuten å stille særlige krav til etisk refleksjon, og analysen viser hvordan verken fiksjon eller fakta strekker til når romanens forteller skal berette om traumatiske hendelser og deres følger.

Nøkkelord: Gaute Heivoll,holocaustlitteratur,traumefortelling,dokumentarisk litteratur,fotografisk representasjon,ekfrase,tekst-bilde

Carrying the Burden of Death: Photography and Visual Narrative Strategies in Gaute Heivoll's -Himmelarkivet

Himmelarkivet (2008) by Gaute Heivoll is part of an international trend of fiction concerned with traumatic events from World War II reflecting on the question of how these events should be described and understood. One main narrative device in the work is the use of image-related elements, and the goal of this article is to interpret their significance and effect. On the one hand, the argument is that they work as documents confirming the authenticity of the narrative and, on the other, that these visual narrative strategies are challenged by the fictional aspects of the novel. The deeply serious nature of the subject matter seems to require unique ethical reflection, and the analysis shows how neither fiction nor facts suffice when the narrator is faced with traumatic events and their consequences.

Vitenskapelig publikasjon
(side 86-102)
av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
SammendragEngelsk sammendrag

Thorbjørn Egners klassiker Karius og Baktus foreligger i tre ulike versjoner. Historien ble første gang trykt i 1941, og ettersom historien utviklet seg i møte med mediene radio og film, reviderte Egner både tekst og bilde i to omganger. Denne artikkelen presenterer verkets utvikling og historie, som trykt tekst, som hørespill og som film, men særlig forskjellene mellom de tre publiserte versjonene i bokform fra 1941, 1949 og 1958 blir belyst og nærlest i denne artikkelen. Hva skjer med historie, tekst og bilde i boka etter Egners bruk av historien i andre medier? På hvilken måte endrer historien og karakterene seg? Og hvilken effekt og betydning har revisjonen hatt for kanoniseringen av Karius og Baktus så vel som for Egners posisjon innen barnelitteraturen?

Nøkkelord: Thorbjørn Egner,edisjonshistorie,varianter,revisjon,kanonisering

From small Pinocchios to trolls. Karius og Baktus 1941–1958

Karius og Baktus, Thorbjørn Egner’s classic tale, exists in three different versions (1941, 1949 and 1958). First printed in 1941, the story developed through its treatment by the radio and film media. Egner twice revised both text and pictures. This article investigates the history and development of the work as printed text, as radio play and as film. The three versions published in book form in 1941, 1949 and 1958 have been subjected to discussion and close reading. What happened to story, text and picture when Egner adapted the story to other media? In what ways did story and characters change? Finally, what is the effect of the revisions on the adoption of Karius og Baktus in the literary canon, and on Egner’s position in children’s literature?

Vitenskapelig publikasjon
(side 104-115)
av Åse Marie Ommundsen
SammendragEngelsk sammendrag

Dominansen av engelskspråklig barnelitteratur i internasjonal barnelitteraturforskning kan være problematisk når man skal bruke nettopp denne litteraturteorien til å kaste lys over norsk barnelitteratur, ettersom norsk – og nordisk – barnelitteratur ofte skiller seg ut fra engelskspråklig barnelitteratur på flere måter. Med utgangspunkt i to toneangivende teoretikere innen feltet, Perry Nodelman og Maria Nikolajeva drøfter jeg et aktuelt eksempel fra norsk barnelitteratur, bildeboka Gi gass, Ine (2010) av Tore Renberg og Øyvind Torseter.

Nøkkelord: barn,barndom,bildebok,kolonisering,norsk barnelitteratur,internasjonal litteraturteori,Tore Renberg,Øyvind Torseter

Decolonized childhood, colonizing theory?

International literary theory in conflict with artistic practices in contemporary Norwegian children’s literature

International literary theory on children’s literature research often has English language literature as its point of departure. Literary theory developed on the basis of Anglo-American children’s literature doesn’t necessarily fit as Nordic, and in this case Norwegian children’s literature might differ from English language children’s literature in several ways. With theories on the relationship between child and adult developed by two leading researchers in the field as point of departure, namely Perry Nodelman and Maria Nikolajeva, Ommundsen discusses a Norwegian contemporary picturebook, Gi gass, Ine (2010) by Tore Renberg and Øyvind Torseter.

According to Nodelman (2008), children’s literature might represent a kind of «colonial» thinking about less powerful beings (children). Texts for children represent colonialist thinking also by making safety a central concern. Even Nikolajeva (2010) underlines the power imbalance between children and adults, as she launches the notion ‘aetonormativity’: The adult is the norm, while the child is ‘the other’. The picturebook Gi gass, Ine, on the other hand, pictures independent, capable and competent children. This is a book that undermines ‘aetonormativity’. While current children’s literature theory is concerned with the differences between children and adults, adult colonialist thinking over children and adult domination over children (aetonormativity), the tendency in contemporary Norwegian children’s literature rather goes in the direction of a decolonized childhood, where the boundaries between literature for child and adult, and between children and adults, are being crossed, or even erased, developing new forms.

Disputas
(side 130-138)
av Henning Howlid Wærp
(side 139-145)
av Henning Fjørtoft
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon