Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-13)
av Jon Haarberg
SammendragEngelsk sammendrag

Det viser seg, når man går overleveringen av Petter Dass’ berømte dikt nærmere etter i sømmene, at den kanoniserte tittelen Nordlands Trompet neppe beror på dikteren selv, men på en senere filologisk smaksdom. Artikkelens første del redegjør for hvordan dette kan ha skjedd. I artikkelens annen del lanseres en ny tolkning av den metaforiske tittelen på grunnlag av forestillingen om «den stoiske dikter-trompeten», som var gjort behørig kjent i og med Birgitte Thotts oversettelse av den romerske filosofen Senecas brev, utgitt i 1658. Tittelen Nordlands Trompet kan på denne bakgrunn forstås som «en bekjentgjørelse av Nordland på vers».

Nøkkelord: Petter Dass,Nordlands Trompet,tekstkritikk,tittel,Seneca,Birgitte Thott

Why trumpet?

On the title of Petter Dass’s topographical description of Nordland

On closer inspection it appears that the title of Petter Dass’s celebrated description of Nordland, Nordlands Trompet, is probably not a product of the poet’s own pen. More likely it has been invented by some middleman for commercial purposes and then sanctioned by a series of editors. The first part of the article accounts for the transmission and canonization of this title. In the second part, the author proposes a new interpretation on the basis of the «stoical poet’s trumpet», which became better known in Denmark–Norway with Birgitte Thott’s translation of the Roman philosopher Seneca’s Epistles published in 1658. Accordingly, the title Nordlands Trompet (The Trumpet of Nordland) may be interpreted as «an announcement of Nordland in verse».

Vitenskapelig publikasjon
(side 16-28)
av Susanne V. Knudsen
SammendragEngelsk sammendrag

Maskeblomstfamilien (2003), Saabyes Cirkus (2006) og Bernhard Hvals forsnakkelser (2010) af Lars Saabye Christensen viser, hvordan masken er taget i anvendelse for at fortælle om skæve køn og skæve kernefamilier. Maskeraden er en radikalisering af masken, idet maskeraden udtrykker overdrivelsen og benytter sig af karikaturen. Denne radikalisering gør kønnet og kernefamilien endnu skævere og åbner for flere mærkelige maskuliniteter og maskuline maskerader. I romanerne opstår der en debat om, hvorvidt køn er væren, bliven og/eller gøren. Denne debat er sat ind i fortælleformer, der udvikler sig til paradokser med forsnakkelser og iscenesættelser af køn.

Nøkkelord: Skæve køn, Lars Saabye Christensen, skæve kernefamilier,maske,maskerade

Queer Males and Weird Masculinities in Novels by Lars Saabye Christensen

Maskeblomstfamilien (2003, Shameless), Saabyes Cirkus (2006, Saabye’s Cirkus) and Bernhard Hvals forsnakkelser (2010, Bernhard Hval’s Slips of the Tongue) by the Norwegian Lars Saabye Christensen show how the mask is used to tell about queer genders and queer nuclear families. The masquerade is radical use of the mask to bring overstatements and caricatures into play, making gender and the nuclear family even queerer and opening for queerer masculinities and masculine masquerades. The novels raise debate around being gender, becoming gender and/or doing gender – debate placed in stories which are developed into paradoxes with slips of the tongue and gender-staging.

Vitenskapelig publikasjon
(side 30-40)
av Jørgen Lorentzen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen er en analyse av Vigdis Hjorths roman Hjulskift (2007) med fokus på romanens tematisering av sex og intimitet. Ved bruk av Foucault og Povinelli lanserer artikkelforfatteren begrepet amor aequabilis for å forstå det seksuelle møtet i romanen. Artikkelen viser videre hvordan sex og intimitet kan sees på som uavhengig av hverandre ved at intimitetsproblematikken er langt mer omfattende enn selve sexen, og hvordan intimiteten tematiseres gjennom romanens hovedperson som et møtepunkt mellom selvstyring og selvskaping.

Nøkkelord: Vigdis Hjorth,Hjulskift,intimitet,sex,Foucault,selvstyring,heterotopi

Summary

This analysis of the Norwegian author Vigdis Hjorth’s novel Hjulskift (2007) focuses on sex and intimacy. The article uses both Foucault and Povinelli to launch the concept of amor aequabilis to understand the sexual meeting in the novel, and the degree to which sex and intimacy may be seen as independent of each other. Intimacy must be understood much more widely than sexuality, and through an analysis of the main character in the novel the article shows how intimacy is constituted between governmentalism and self-creation.

Kommentar/Debatt
(side 41-45)
av Gunnar Sivertsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon