Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 287-288)
av Christine Hamm, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassend
(side 289-309)
av Jonas Wellendorf
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen beskriver hvordan det var mulig for middelalderens lærde å finne en positiv mening i den førkristne mytologien ved å anvende allegoriske og typologiske tenkemåter. Det opponeres derved mot det synet som hevder at man i middelalderen primært så på de hedenske myter som forvanskninger av den kristne læren. Avslutningsvis argumenteres det for at forbindelsen mellom æsene og Troja ble brakt i stand ved en kreativ kombinasjon av den typologiske tenkemåten med den euhemeristiske læren om at de hedenske gudene egentlig hadde vært alminnelige dødelige.

Medieval Perspectives on Old Norse Mythology – Allegories and Typologies

The article describes how allegorical and typological modes of thinking enabled medieval men of learning to attain a favourable understanding of pre-Christian mythology. Objections are raised concerning the view that pagan myths in the Middle Ages were seen primarily as distortions of Christian doctrine. It is argued that the connection between Troy and the Æsir came about as a result of a creative combination of the typological mode of thinking and the euhemeristic doctrine that the heathen gods had once been mere mortals.

(side 313-328)
av Pär Sandin
SammendragEngelsk sammendrag

De ni gjendiktingene av nygreske folkedikt som Johan Sebastian Welhaven utgav i 1832 må ses dels i lyset av den samtidige filhellenske bevegelse i Europa, dels som influert av Herders teorier om folkekultur, men og som et sidespor fra Welhavens generelle klassisisme. Kildetekstene til gjendiktningene blir her identifisert i samtidige tyske utgaver av nygresk folkepoesi (Wilhelm Müller, Theodor Kind). Et av diktene er ikke en autentisk folkesang, men en pastisj i hellenistisk stil, muligens komponert av Theodor Kind. Welhavens klassisisme er sterkt påvirket av Winckelmann. Diktet ”Formosa” i den siste diktsamlingen må leses som en winckelmannsk-klassisistisk programerklæring mer enn et kjærlighetsdikt. Påvirkning fra hellenistisk idylldiktning kan spores i diktsuiten ”Foraarsdigte” (1839), i diktene ”Alfeland” og ”Freys Elskov” (1848), og i Welhavens gjendiktning av den hellenistiske pastisjen blant de greske folkediktene.

J. S. Welhaven: Modern Greek folk poetry, classicism, idyll

The nine Norwegian translations of Modern Greek folk poetry published by Johan Sebastian Welhaven in 1832 have to be understood in the light of the contemporary philhellenic movement in Europe, as influenced by Herder’s writings on folk culture and, in part, as an excursus of Welhaven’s general classicism. The source texts of the translations are identified here in contemporary German editions of Greek folk poetry (Wilhelm Müller, Theodor Kind). One of the poems is not an authentic folk song but a pastiche in Hellenistic style, possibly composed by Theodor Kind. Welhaven’s classicism is clearly influenced by Winckelmann. The poem “Formosa” in his last collection should be read as a Winckelmannian classicist programme rather than a love poem. The influence of Hellenistic idyllic poetry can be traced in the suite “Foraarsdigte” (1839), in the poems “Alfeland” and “Freys Elskov” (1848), and in Welhaven’s translation of the Hellenistic pastiche among the Greek folk poems.

(side 330-345)
av Gry Hedin
Engelsk sammendrag

The Writer as Experimentalist. The Periodical Ny Jord [New Earth] as Crossdisciplinary Context for Knut Hamsun’s Hunger

In 1888, Knut Hamsun published what was later to become the second part of Hunger in the Danish periodical Ny Jord. This text has been almost entirely ignored by researchers. The article examines Ny Jord as a cross-disciplinary context for understanding issues such as decadence, religion and genre in Hunger, all of which have attracted renewed attention during the past ten years.

Lasting only a year and a half, Ny Jord was short lived, but during this time a renewal of literature through a revitalization of its relation to the natural sciences was on the agenda. Key issues in the natural sciences were discussed, including a re-evaluation of Darwin and an emphasis on existential and methodological aspects of his theory. Situating Hunger in this context, the article discusses how Hamsun addresses the Darwinian notion of the struggle for existence, but at the same time questions the scientific methods of inquiry, which include an intention to reduce complexity and control the unstable human psyche.

(side 349-365)
av Steinar Gimnes
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøftar forholdet mellom det ’vestlege’ og ’austlege’ som ulike livshaldningar i Benoni-bøkene frå tidleg i hundreåret og i Hamsuns siste roman Ringen sluttet frå 1936. Dette er ei slåande motsetning i forfattarskapen og ein dynamikk som eg knyter til bipersonen ’Fyrvokter Schøning’ i Benoni og Rosa og til hovudpersonen, fyrvaktarsonen Abel Brodersen i Ringen sluttet. Dette fører til ei annleis lesing av romanane Benoni og Rosa, med vekt på dei eksistensielt interessante bipersonane, særleg Schøning, og ikkje på underhaldningsaspektet, knytt til hovudpersonen Benoni. Og det fører til ei drøfting av forfattarens haldning til fyrvaktar Schøning, og først og fremst til Abel Brodersen og avvisinga hans av sosial oppdrift og konkurranse. Også andre tekstar, som essayet ’Festina lente’ og brevmateriale blir trekt inn i drøftinga, som også relaterer synspunkta sine til sekundær- og teorilitteratur. Artikkelen konkluderer med at Abel Brodersen, som synest vere eit ideologisk og eksistensielt alternativ til tradisjonelle, borgarlege verdiar, blir vikla inn i hamsunske kjærligheitskonfliktar, som på eit vis ’normaliserer’ ham, som eit ’offer’ for Hamsun’s romankunst.

«Å hvor det vender sig i mig av motbydelighet for livet!» ’The Western’ vs ’the Eastern’. A comparative study of Hamsun’s Benoni and Rosa and The Close of the Ring.

The article examines the relation between the ‘western’ and ‘eastern’ as different attitudes to life in the Benoni novels from the early 20th century and in Hamsun’s last novel, The Close of the Ring from 1936. The striking dichotomy in Hamsun’s novels provokes a dynamic play which I connect with the minor character ‘Fyrvokter Schøning’ in Benoni and Rosa and with the main character Abel Brodersen, the son of a lighthouse keeper, in The Close of the Ring. This focus leads to a different reading of the novels Benoni and Rosa, one that underlines the existentially interesting subordinate characters, especially Schøning, and not the aspect of entertainment tied to the chief character Abel Brodersen. It also leads to a discussion of the author’s attitude to the lighthouse keeper Schøning, but first his attitude to Abel Brodersen and his refusal to accept social climbing and competition. Other texts, such as the essay ‘Festina lente’ and some letters, are brought into the discussion, which relates its viewpoints to Hamsun research literature as well. The concluding contention of the article is that Abel Brodersen, who seems to be an ideological and existential alternative to traditional bourgeois values, gets involved in typical conflicts of love, which, in a way, ‘normalizes’ him as a victim of Hamsun’s novelistic art.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon