Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 2 av 11Edda03 / 2011 (Volum 98)

Ibsen in Transition: Love's Comedy

Otto Reinert. Ph.D. fra Yale University 1952. Instructor, Wheaton Collge Norton, Massachusttes, 1952-56. Assistant Professor, University of Washington, Seattle, WA, 1956-61. Universitetslektor, Universitetet i Oslo, 1961-64. Associate Professor, Professor, University of Washington, 1972-94. Acting chair of Comparative and English Literature, 1984-85, 1998-99. Professor Emeritus, 1994- Redigerte en rekke av dramaantologier for Little, Brown and Co., Boston, MA (1961-78]. Artkler i litterære tidsskrifter i USA og Norge om Ibsen, Undset, Strindberg, o.a. Litterære foredag i voksenundervisning om britisk, amerikansk, og skandinavisk litteratur, 2005-10. Adr.: 2524 Lake Park Dr. S., Seattle, WA, 98144, USA. E-post: phurshell@comcast.net

Ibsens Kjærlighedens Komedie er samtidig en vittig satire på vers over konvensjonelle forestillinger om kjærlighet og ekteskap og et tidlig eksempel på Ibsens senere ambivalente drama. Det markerer en overgang fra nasjonalromantikk til skeptiske granskinger av vedtatte holdninger og atferdsmønstre. Opprøreren og dikteren Falk er enig med grosserer Guldstad, som kaller konvensjonell hykleri om romantikk «humbug», men Falk er selv gjenstand for satire som en egoistisk estetiker mer opptatt av sine egne raffinerte følelser enn av å tilpasse sitt kjærlighetsideal til den virkelige verdens krav. Svanhilds ekteskap med Guldstad er ikke et sjofelt bedrageri av sann kjærlighet, men en fornuftig erkjennelse av at forhold mellom mennesker er underlagt tidens endringer. Guldstad, realisten, representerer stykkets visdom, men han er ikke hovedperson. Den rollen er Falks, med sine feil – den satiriserte satiriker. Stykket er en tragikomedie. Tragedien er at de to elskende forstår at sann kjærlighet slites ned av ekteskapets trivialiteter og kan bli bevart som ideal bare i erindringen og at de derfor må skilles. Det er komisk at de lever videre etter sitt kompromiss med «verden».

Ibsen’s Love’s Comedy is a witty verse satire on conventional attitudes to love and marriage but also and equally an example of the ambivalence of his mature plays. It marks a transition from his early plays of national romanticism to skeptical interrogations of accepted mores and manners. The rebel-poet Falk agrees with Guldstad that conventional hypocrisy about romance is “humbug” but is himself satirized as a self-indulgent esthete more concerned with the preciousness of his own feelings than with adjusting his ideal of romantic love to the demands of “the world”. Svanhild’s marriage to Guldstad is not a sordid betrayal of true love but a sensible adjustment to the fact that people and their relationships change over time. Guldstad, the realist, embodies the play’s wisdom, but he is not the protagonist. That role is Falk’s, with his flaws – the satirist satirized. The play’s proper generic label is tragicomedy. The tragedy is that the lovers realize that true love, eroded by the trivialities of marriage, can be kept ideal only in memory and that they therefore must separate. The comedy is that they survive, and not unhappily, after their compromise with “the world”.

Keywords: ambivalens, Ibsen, Kjærlighedens Komedie, kjærlighet, Love's Comedy, overgang, tragicomedy, tragikomedie, transition, love, ambivalence
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon