Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 107-108)
av Eirik Vassenden, Christine  Hamm og Jørgen Magnus Sejersted
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-121)
av Eiliv Vinje
SammendragEngelsk sammendrag

Dette er ei undersøking av Kritisk Journal (1767–79), med fokus på den rolla som redaktør Jacob Baden spelte. Artikkelen legg vekt på historiske føresetnader. For det første dei restriksjonar som øvrigheita la på prenta publikasjonar. Under eit sensur-regime verka Baden med til å utvikla ein kritikk som var meir open og direkte enn det ein hadde sett tidlegare. Dernest dei borgarlege yrka Baden hadde. Han var skolemann og språkmann, og begge desse yrka pregar meldingane hans. Og for det tredje den aukande interessa for skjønnlitteratur i samtida. Baden, som hadde tatt del i diskusjonen om dei skjønne kunstar og vitskapar, gav stor plass til omtale av diktekunst. Mot slutten av artikkelen er det ei drøfting av hans estetisk-teoretiske posisjon. Denne er utydeleg. Den teoretikar han etter eige utsegn står mest i gjeld til, er Charles Batteux. Men det som særleg inspirerer hos franskmannen, er orienteringa mot klassiske, særleg antikke førebilete. Estetisk-filosofiske drøftingar bryr Baden seg mindre om.

An open and direct criticism Jacob Baden and literary criticism in Kritisk Journal 1767–1779

The article examines Kritisk Journal (1767–79), with special attention paid to the part played by the editor, Jacob Baden. Historical conditions are emphasized and, first, the restrictions placed on written publications. In a regime of censorship, Jacob Baden plays an important role in the formation of a public sphere for open and direct criticism. Second, Baden's professional career: He was professor of languages and school headmaster, and both professions can be traced in his reviews. Third, the increasing interest of belletristic writings of his time. Baden, belonging to one of the parties in the contemporary debate on the fine arts and sciences, gave a lot of space to literature and poetry. Towards the end of the article, Baden's aesthetic position is discussed, but is unclear. The theorist he seems most indebted to is Charles Batteux, but he is mostly inspired by Batteux's liking for classical literature. Esthetic-philosophic problems are of less interest.

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-141)
av Bjarne Markussen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg Knut Hamsuns engasjement for å bekjempe barnedrap i Norge, et engasjement som kom tydeligst til uttrykk i den såkalte barnemorddebatten (1915–1916) og i romanen Markens Grøde (1917). I debattinnleggene retter Hamsun sterk kritikk mot både forbryterske mødre og milde dommere, og argumenterer for gjeninnføring av dødsstraff som kriminalpreventivt virkemiddel. I romanen videreføres kritikken, men her skildres barnemorderne Inger og Barbro på en mer nyansert måte. Begge reintegreres i det sosiale livet i marken. Romanen representerer en annen tilnærming til spørsmålet om forbrytelse og straff. Hamsun tvinges her til å undersøke de personlige motivene og det nettet av omstendigheter som fører frem til forbrytelsene. Som «litterær dommer» utøver han en form for stoisk mildhet, ved å la formildende omstendigheter og flere stemmer komme til uttrykk. I en teoretisk diskusjon om mildhet og romanform, dras det veksler på Seneca, Martha Nussbaum, Mikhail Bakhtin og Arild Linneberg.

Infanticide Crime and Punishment in Knut Hamsun’s Growth of the Soil

The article investigates Knut Hamsun’s struggle against infanticide in Norway as manifested partly in newspaper articles (1915-16) and partly in the Nobel Prize winning novel Growth of the Soil (1917). In the newspaper articles, Hamsun aims his harsh criticism at criminal mothers and mild judges, and argues for the death penalty. In the novel, however, Inger and Barbro are portrayed in a more sophisticated manner. Rather than being sentenced to death, they are rehabilitated. The novel seems to provide a distinctive approach to crime and punishment, forcing Hamsun to investigate the personal motives and the web of circumstances in which the crime is committed. As a «literary judge» he exercises a kind of «stoic» mildness rather than cruelty. In the theoretical discussion about mildness and novelty, Seneca, Martha Nussbaum, Mikhail Bakhtin and Arild Linneberg are referred to.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-156)
av Thorstein Norheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en undersøkelse av den allegoriske funksjonen i Thure Erik Lunds roman Inn (2006), der allegorien etableres etter mønster av både science fiction-sjangeren og av den utopiske litteraturen i tradisjonen etter Thomas Mores Utopia (1516). Nærmere bestemt viser jeg hvordan Lunds roman knytter an til den dystopiformen som Raffaella Baccolini og Tom Moylan kaller «critical dystopia». Romanen realiserer alle de tre vesentligste trekkene ved denne formen. For det første dreier Lunds roman seg om å finne åpninger for nye former for utopisk imaginasjon. Særlig sentralt er måten Dystopia produserer Utopia på, gjennom måten de to termene virker inn på hverandre og veksler. For det andre fremstår romanens hybride karakter som et resultat av sjangerblanding, der det særlig vektlegges hvordan Lunds etablering av et fiktivt univers er resultatet av en filmisk tilnærming. For det tredje belyser jeg hvordan Lunds roman er selvrefleksivt kritisk ved å anvende Slavoj Žižeks teorier om ideologikritikk. Hensikten er å vise hvordan romanen inngår i forfatterskapets overordnete kritiske prosjekt. Artikkelen konkluderer med at romanens allegoriske funksjon primært er rettet mot språket og litteraturen selv. Gjennom henvisninger til Paul de Mans og Lynette Hunters allegorioppfatninger, argumenterer jeg for at Lunds allegori, hans etablering av et fiktivt univers, gjør oss særlig oppmerksom på romanens eget litterære språk. Fremskrivingen av dette performative, litterære språket kan oppfattes som et utopisk forsøk på å etablere et motspråk tømt for all ideologi. Men dette motspråket rammes også av ironier som gjør det vanskelig å fastholde den allegoriske funksjonen og det utopiske prosjektet fullt ut.

«Inside fictional worlds». Allegory and dystopia: Thure Erik Lund’s Inn (2006) and «critical dystopia»

In this article, I examine the allegorical function of Thure Erik Lund’s novel Inn (2006) by exploring how the allegory is based on traits from both the genre of science fiction and the utopian literature in the tradition of Thomas More’s Utopia (1516). My aim is to examine how Lund’s novel should be considered a certain dystopian form which Raffaella Baccolini and Tom Moylan call «critical dystopia». All three basic traits of this concept are realized. In the first place, Lund’s novel is all about making room for new expressions of utopian imagination; it is a complex mixture of utopian and dystopian elements. Second, it can be read as an intensification of the practice of genre blurring. The most notable in Lund’s case is that the creation of a fictional world is the result of a certain filmic approach. Third, the statement shows how Lund’s novel is self-reflexively critical mainly by exploiting Slavoj Žižek’s theories about ideology critique. The purpose is to show that Inn is included in a parent critical project set forth by Lund’s literary works. The article claims that the allegorical function of the novel primarily concerns its own performative language. By exploiting Paul de Man’s and Lynette Hunter’s theories of allegory, I argue that Lund’s allegory, his creation of a fictional world, makes us aware of the literary language itself, which in Lund’s novel is a utopian attempt to create a true critical language in which ideology is denounced. But Lund’s literary language is also hilarious and ironical, and this makes it hard to fix the allegorical function and his utopian project any further.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon