Edda har nå i fem år vært redigert fra verdens nordligste universitet. Vi startet ut med to artikler om reiser i det nordlige Norden, og har nå i vårt siste nummer med en artikkel om den samiske nordkalott-forfatteren og multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. Ringen er sluttet. Det betyr imidlertid ikke at vi bare har presentert litteratur om det nordlige. Vår fremste visjon da vi overtok Edda var å oppfylle intensjonene i undertittelen: «Nordisk tidsskrift i litteraturforskning». Fra kolleger i Sverige og Danmark hadde vi fått høre at Edda ble regnet som et norsk tidsskrift. For å bøte på dette nedsatte vi et nordisk redaksjonsråd som vi har hatt jevnlige møter med, og som har jobbet for oss med å rekruttere artikkelforfattere, anmeldere og fagvurdere (referees), samt holde oss orientert om viktige bokutgivelser. Dan Ringgaard og Lis Möller fra Århus universitet, og Ulf Olsson og Mats Jansson fra Stockholm og Göteborg universitet, har her vært våre gode hjelpere.

Og hvis vi gjør en opptelling nå etter vårt tyvende nummer av Edda, ser statistikken ganske bra ut: Av rundt nitti artikler (inkludert disputaser og debattinnlegg) som vi har satt på trykk er rundt førti prosent av bidragsyterne fra læresteder utenfor Norge. Og ser vi på bokanmeldelser er tallet enda bedre: rundt seksti prosent av de 108 anmeldelsene vi har publisert er av faglitteratur gitt ut i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, USA og England. Edda må derfor kunne sies å oppfylle sin visjon om å være et internasjonalt tidsskrift.

Dette siste nummer har følgende innhold: Anne Heith skriver om Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi áh?ážan (Solen, min far, 1988), en bok som innholder en lang rekke historiske fotografier, samt diktstrofer nummerert fra 1 til 575. Heith ser boka som en fremvisning av en historie preget av kolonialisering og marginalisering, i en lesning forankret i teorier om etnisitet og identitetsskaping. Atle Kittang diskuterer i sin artikkel om den «virkelighetshunger» vi finner i kunstfeltet i dag, oppvurderingen av virkelighetsrefererende blandingstekster, egentlig er så ny som den lanseres som, eller om den har lange tradisjoner i litteratur- og kunsthistorien. Kittang argumenterer for det siste, med eksempler fra reiseskildringer, brevroman og essayistikk, med punktnedslag hos Thomas Espedal og Gérard de Nerval, og i assyriske relieffer.

Anna Westerstahl Stenport gir en analyse av August Strindbergs roman Röda rummet (1879) med vekt på Stockholms-skildringene, som hun analyserer i tilknytning til 1800-tallets Paris-skildringer og den estetiske tradisjonen som er knyttet til disse. Uten å forlate Stockholm er Röda rummet, argumenterer Stenport, integrert i den europeiske modernismens urbane settinger: Paris – London – Berlin – Wien – Praha og Dublin.

I debattspalten diskuterer Christine Hamm den kritikk Anniken Greve fremførte av Toril Mois Ibsens modernisme i første nummer av Edda i år, om forholdet mellom filosofi og litteraturvitenskap. Hamm stiller seg videre kritisk til Greves tanker om en felles metodisk lesepraksis for litteraturfaget, slik de har kommet til uttrykk i flere artikler og i Greves avhandling Litteraturens meddelelse.

4. desember 2009 disputerte Peter Stein Larsen for dr.phil.-graden ved Aalborg universitet på en avhandling om dansk samtidslyrikk: Drømme og dialoger. To poetiske traditioner omkring 2000 (Syddansk Universitetsforlag 2009). Gjennom lesning av over femti lyriske forfatterskap argumenterer Stein Larsen for at det eksisterer to strømninger side om side: én sentrallyrisk, med utgangspunkt i symbolismen, og én interaksjonslyrisk, inspirert av prosaen og avantgarden. Edda trykker her tre opponentinnlegg, samt Peter Stein Larsens svar. (En av ex-auditorio-opponentene, Lars Bukdahl, har ikke ønsket å publisere sitt innlegg.)

Til slutt i tidsskriftet har vi som vanlig med bokanmeldelser, noen færre enn vanlig, siden vi har sprengt vårt strengt tilmålte sideantall i år.

Det ligger mye arbeid bak det å gi ut fire nummer i året av et vitenskapelig nivå to-tidsskrift – som er det høyeste nivået i det norske publiseringssystemet for forskning. Takk til våre mange fagvurderere som har jobbet gratis og samvittighetsfullt med å kommentere innsendte artikler. Vi har videre hatt god hjelp av vår redaksjonssekretær Gerd Granhaug, med ansvar for korrespondanse og korrekturrunder, oppfølging av redaksjonens arbeid, organisering av møter, rapportering og statistikk m.m. En stor takk til henne. Takk også til Universitetsforlaget som utgiver, til Vidar Røeggen og Eli Cook Hope som har vært våre kontaktpersoner i forlaget, alltid interessert i Eddas drift, og til Gunvor Hogstvedt Ruberg for glimrende språkvask av manus gjennom fem år. Og til slutt: Norges forskningsråd; uten deres økonomiske bistand ville utgivelsen av tidsskriftet ikke vært mulig. Kvalitet koster.

Med det takker Tromsø-redaksjonen for seg og ønsker Bergen-redaksjonen lykke til med å redigere Edda de neste årene: Christine Hamm, Jørgen Sejersted og Eirik Vassenden, med Lars Rune Waage som redaksjonssekretær.