Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 6 av 13Edda03 / 2010 (Volum 97)

Alenemorens iscenesettelser i Sigrid Undsets Ida Elisabeth (1932), Cecilie Løveids Sug (1979) og Anne Oterholms Etter kaffen (2002)

Christine Hamm, dr.art., er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun har gitt ut Medlidenhet og melodrama: Amalie Skrams ekteskapsromaner (2006) og vært medredaktør for Tekster på tvers. Queer-inspirerte lesninger (2008). Hun har også publisert en rekke artikler om litteraturteoretiske spørsmål samt lesninger av blant annet Hanne Ørstaviks, Trude Marsteins og Sigrid Undsets forfatterskap.

Adr.: Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, Sydnesplassen 7, NO-5007 Bergen. E-post: christine.hamm@lle.uib.no

Mange av dagens mest profilerte norske prosaforfattere har skrevet om alenemødre. På sin egen måte spinner de videre på en tråd som allerede finnes i norsk litteraturhistorie, der alenemorsproblematikken er blitt diskutert særlig i romanens ulike subgenrer. Slik skriver Sigrid Undset i sin melodramatiske roman Ida Elisabeth (1932) om hvordan en kvinne ikke er født mor, men blir til mor, mens Cecilie Løveid fokuserer i Sug (1979) på alenemorens frigjøringsprosjekt med et modernistisk formeksperiment. Anne Oterholms roman Etter kaffen (2002) tydeliggjør med sin minimalistiske skrivestil den aldrende alenemorens utfordringer. Det viser seg at det finnes en vedvarende interesse for alenemødrenes forsøk på å sette sin erfaring på begrep, som på ulike historiske tidspunkt har ledet til svært forskjellige estetiske uttrykk. Felles for de litterære tekstene er at de kan avsløre både historiske, psykiske og ideologiske mekanismer i konstruksjonen av moderskap.

Nøkkelord: moderskap/alenemødre, norsk litteraturhistorie, Sigrid Undset, Cecilie Løveid, Anne Oterholm

Representations of single mothers in Sigrid Undset’s Ida Elisabeth (1932), Cecilie Løveid’s Sug (1979) and Anne Oterholm’s Etter kaffen (2002)

Over the past ten years, many of Norway’s most accomplished writers have written about single mothers. The article argues that single mothers follow on a path marked out earlier in the 20th century in works by important novelists who revealed historical, psychological and ideological mechanisms in the construction of motherhood. For instance, Sigrid Undset’s melodramatic novel Ida Elisabeth (1936) shows how a mother is not born a mother, but rather becomes one, while Cecilie Løveid focuses in her modernist text-experiment Sug (1979) on the protagonist’s effort to accept sexual desire. Using a minimalistic style of writing, Anne Oterholm shows in Etter kaffen (2002) how the ageing protagonist lacks a voice with which she could come to terms with her experience as a single mother. The article shows how the focus on the challenges that single mothers face, initiates the production of very different aesthetic modes of expression.

Keywords: motherhood/single mothers, Norwegian literature, Sigrid Undset, Cecilie Løveid, Anne Oterholm
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon