Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 4 av 13Edda03 / 2010 (Volum 97)

Opprør på det mørke kontinentet – Kjønn, mimikry og kolonial motstand hos Verner von Heidenstam og Peter Høeg

Joachim Schiedermair, f. 1969, Prof. Dr., professor ved Nordische Abteilung (Universität Greifswald). Han har skrevet ph.d.-avhandlingen (V)erklärte Gesichter. Der Porträtdiskurs in der Literatur des dänisch-norwegischen Idealismus. Ethik – Ästhetik – Konstruktion von Weiblichkeit (Würzburg 2009) og en rekke artikler i tyske, engelske, danske og norske bøker og vitenskapelige tidsskrifter. Siste publikasjoner: «Hegelian Terminology and Platonic Imagery. On Two Competing Models of Art in Heiberg’s Works on Aesthetics» (i J. Stewart (red.): Johan Ludvig Heiberg: Philosopher, Littérateur, Dramaturge, and Political Thinker. Copenhagen 2008); «Die Zerstreutheit der Gedanken des Professor Møllers. Salonleben und Systemdenken in P. M. Møllers Strøtanker» (i A. Doll og K. Yngborn (red.): Der Aphorismus in der skandinavischen Literatur, Freiburg im Breisgau 2008).

Adr.: Universität Greifswald, Nordische Abteilung, Hans-Fallada-Str. 20, DE-17487 Greifswald. E-post: Joachim.Schiedermair@uni-greifswald.de

I den postkoloniale teorien har det blitt en gjengs tenkemåte at subversjonen av binære motsetninger anses for en virkningsfull motstandsstrategi. En av disse strategiene er – ifølge Homi Bhabha – mimikry. Den går ut på at den koloniserte etterligner kolonisatoren slik at han kommer seg på like fot med kolonimakten. Men fordi en etterligning aldri fullstendig imiterer originalen, innebærer den alltid en lett forskyvning som destabiliserer originalen. Denne tesen utprøves på to skjønnlitterære tekster, P. Høegs novelle »Rejse ind i et mørkt hjerte» (1990) og V. v. Heidenstams roman Endymion (1889). I begge tilfellene blir den postkoloniale situasjonen knyttet sammen med binære kjønnsforestillinger. Sammenbruddet av det kjønnete paradigmet bevirker i Høegs tekst – som ventet – dekonstruksjonen av kolonialmaktens overherredømme. Men i Heidenstams tilfelle stabiliserer angrepet på kjønnsnormene overraskende nok det koloniale paradigmet.

Nøkkelord: postkolonial teori ,mimikry,pastisj ,P. Høeg,V. v. Heidenstam

Rebellion in the dark continent: Gender, mimicry and colonial resistance in the works of Verner von Heidenstam and Peter Høeg

Within postcolonial studies, the subversion of binary ways of thinking is regarded as a useful device for resistance. One of the strategies used for overcoming binaries is «mimicry», which means that the colonized imitate their colonizers so that they can communicate on the same level. At the same time, the imitation can never just be a copy, it will always change the original. This hypothesis is examined using two literary texts from Scandinavia – P. Høeg’s Reijse ind i et mørkt hjerte (1990) and V. v. Heidenstam’s Endymion (1889). Both texts connect the colonial situation with the subversion of gender differences. Høeg meets our expectations, since in his text the breakdown of the gender paradigm causes deconstruction of the domination of colonial power, whereas the analysis leads us to the surprising result in Heidenstam’s text that the subversion of gender differences stabilizes the colonial difference.

Keywords: postcolonial theory, mimicry, pastiche, P. Høeg, V. v. Heidenstam
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon