Litteraturvitenskapen har gjennomgått store endringer de siste hundre år, fra den retoriske vendingen på begynnelsen av 1900-tallet og til den historiske og kulturelle på slutten av det samme århundret. Det som kanskje først og fremst har preget den de siste tiårene, er teoretisk-metodisk pluralisme og eklektisisme. Vi tenker vel helst på dette som et gode, men i den disputasen vi trykker i dette nummeret av Edda – Annikens Greves Litteraturens meddelelse, UiT 2009 – argumenteres det for behovet for en felles metodikk for litteraturfagene. Greve legger fram et forslag til en lineær, fasedelt ordning av de ulike arbeidsoppgavene som tolkning av litterære tekster fordrer at vi utfører, en strukturering av tolkningsprosessen. I tillegg til å presentere og drøfte denne tolkningsmetodikken, viser hun i avhandlingen metodikken i praksis i analyser av litterære tekster. Målet er å komme fram til en optimal forskningsprosess. Resultatene hennes drøftes av Erik Bjerck Hagen (førsteopponent, UiB) og Hildur Kalman (annenopponent, Umeå universitet).

I tillegg til disputasen trykker vi tre artikler i dette nummeret. Den første er Giuliano D’Amicos «The Father in Strindberg’s French self-translation». Giuliano D’Amico argumenterer her for at Strindberg i forbindelse med sin egen oversettelse av dramaet fra svensk til fransk erstattet lokale referanser med franske, noe D’Amico tolker som tegn på et ønske om å oppnå «franskhet» og dempe inntrykket av svensk provinsialisme.

Per Pettersons forfatterskap har særlig gjennom romanen Ut og stjæle hester fra 2003 oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Foreløpig er det likevel gjort få vitenskapelige studier av dette forfatterskapet. Frode Helmich Pedersens artikkel «Per Pettersons forfatterskap i lys av resepsjonen» tar for seg resepsjonen utenfor akademia og bruker den som utgangspunkt for en drøfting av karakteristiske trekk ved forfatterskapet.

Den tredje artikkelen i dette Edda-nummeret er Lars Rune Waages artikkel «Homososialitet og homoseksualitet i Sigurd Mathiesens novelle ‘Asser Hein’ (1903)». Sigurd Mathiesens forfatterskap er lite kjent i dag, til tross for at det har vært gjort opptil flere forsøk på løfte det fram. Lars Rune Waage gir i sin artikkel en tolkning av novellen «Asser Hein», der perspektivet er på det homoseksuelle begjæret som Waage hevder er neglisjert eller fortrengt i resepsjonen.

Vi har også gleden av å presentere fire anmeldelser av nye bøker.

God lesning!

Lisbeth P. Wærp                           Ole Karlsen                             Henning H. Wærp