Intermedial Strategies in Erlend Loe’s Volvo lastvagnar

Artikkelen viser at Erlend Loes Volvo lastvagnar avhenger av et spill med periferære tekstelementer og andre medier og sjangrer. Dette gjør at romanen sprenger konvensjonell lineær plottstruktur. Loe legger vekt på tekstuelle parergoner (parenteser, noter, epigram), problematiserer det tradisjonelle skillet mellom forfatter og forteller, og låner elementer av andre mediers semiotiske systemer (populær musikk, internett, film). Konklusjonen er at Loe trekker romansjangeren mot et mer åpen og “uferdig” tekstsjanger, nemlig filmmanuset (det såkalte “screenplay”).

The article demonstrates how Erlend Loe’s Volvo lastvagnar (2005) depends upon experimentation with peripheral textual elements and other media and genres. This complication of the narrative form pushes the limits of conventional linear plot structure. Loe emphasizes textual parerga (parentheses, notes, epigrams), problematizes the traditional distinction between author and narrator, and borrows elements from the semiotic systems of other media (popular music, the internet, film). The conclusion is that Loe pushes the novel genre toward a more open and “unfinished” textual genre, namely the screenplay.