Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 7 av 13Edda01 / 2010 (Volum 97)

Literary Intertextuality in Harald Rosenløw Eeg og Erik Poppes deUSYNLIGE

Elisabeth Oxfeldt er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Hun har Ph.D. i skandinavisk litteratur fra U.C. Berkeley (2002). Viktige publikasjoner er Nordic Orientalism. Paris and the Cosmopolitian Imagination 1800–1900 (2005) og H.C. Andersens eventyr på film (2009). Hun har også gitt ut artikler i Edda, Spring, Animation Journal og Kritik.

Adr.: ILN, Universitetet i Oslo, Postboks 1102 Blindern, NO-0317 Oslo. E-post: elisabeth.oxfeldt@iln.uio.no

  • Side: 64-78
  • Publisert på Idunn: 2010-03-18
  • Publisert: 2010-03-18

Artiklen analyserer litterær intertekstualitet i Harald Rosenløw Eeg og Erik Poppes deUSYNLIGE. Tesen er, at gennem en forsigtig brug af indirekte litterære referencer knytter filmen an til partikulære nationale kulturhistorier og åbner for at seeren kan indtage en bestemt nordisk nationalposition (her dansk eller norsk). I en globaliseringstid kan filmen dermed stadig skrive sig ind i en national kulturarv – uden at det går på bekostning af en mulig afnationaliseret, internordisk eller international seerposition. Artiklen følger først en moderne udvikling af den gammeltestamentlige fortælling om Abraham og Isak med afsæt i Søren Kierkegaards Frygt og Bæven. Gennem H.C. Andersens “Historien om en Moder” og Henrik Ibsens Brand følger artiklen den idéhistoriske udvikling af motivet med den sørgende mor, den etniske anden og forholdet mellem det gode og det onde frem til Rosenløw Eeg og Poppes deUSYNLIGE. I deUSYNLIGE betragtes det tematiske indhold i relation til foregående idéhistoriske udvikling, mens fokus også sættes på filmens mediespecifikke muligheder til at præsentere temaerne samt skabe stilistisk helhed.

The article explores literary intertextuality in Harald Rosenløw Eeg and Erik Poppe’s deUSYNLIGE. The main argument is that the film employs a subtle form of indirect literary intertextuality allowing for various national, international, global and denationalized viewing positions. For instance, while the film inscribes common Danish and Norwegian cultural phenomena, it allows each audience to draw on their own distinct sets of cultural codes without forcing them to enter the position of a shared Scandinavian identity. First, the article traces the deve-lopment of the Old-Testament tale of Abraham and Isaac in 19th-century Danish and Norwegian literature, taking Søren Kierkegaard’s Frygt og Bæven as its point of departure. Through Hans Christian Andersen’s “Historien om en Moder” and Henrik Ibsen’s Brand, the article maps out the historical development of the motifs of the grieving mother, the ethnic Other and the relationship between good and evil. The article ultimately situates the narratological content of deUSYNLIGE within this modernizing trajectory. In addition, it focuses on the film’s medium-specific means of presenting these themes while creating aesthetic unity.

Keywords: Norwegian film, deUSYNLIGE (Troubled Water), Erik Poppe, Harald Rosenløw Eeg, intertextuality – adaptation, Ibsen, Brand, Hans Christian Andersen, Kierkegaard
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon