Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel 4 av 13Edda01 / 2010 (Volum 97)

De andres hjem: August Strindbergs Ensam (1903)

Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Siste bøker: Litterære vaganter. Byens betydning hos seks kvinnelige forfattere (2003) og Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (med Jon Haarberg og Hans Erik Aarset, 2007). Medforfatter i Den norske litterære kanon 1900–1960 (2007) og Den norske litterære kanon 1700–1900 (2009).

Adr.: Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo, Postboks 1003 Blindern, NO-0315 Oslo. E-post: tone.selboe@ilos.uio.no

Artikkelen analyserer Strindbergs kortroman Ensam (1903) i lys av hverdagslivets topografi. Teksten omhandler en femti år gammel forfatter som forteller om sitt dagligliv i Stockholm, dit han har returnert etter flere år i eksil. Tidligere forskning har først og fremst konsentrert seg om teksten som selvbiografi, og/eller om protagonisten som urban flanør samt hans posisjon vis-à-vis stockholmsarkitekturen. I denne artikkelen legges vekten på huset og hjemmets betydning for forfatter-fortelleren, og Strindbergs bruk av spatiale strategier og metaforer. Min tese er at Strindberg med Ensam synliggjør hva jeg vil kalle en fenomenologisk antropologi; han forankrer en analyse av den menneskelige eksistens i en kunstners relasjon til de fenomenene som omgir ham, og får dermed fram menneskets avhengighet av sine omgivelser, selv i de tilfellene hvor omgivelsene tilsynelatende avvises.

Other people’s homes: August Strindberg’s Ensam (1903)

The essay is an analysis of August Strindberg’s Ensam (Alone), in view of the topography of everyday life. This short novel is centred on a 50-year-old writer who reports on coming back to Stockholm after several years living in the countryside. Previous research has been concentrated primarily on the text as autobiography, and/or the protagonist as urban flâneur. The interpretation of Ensam offered here is with special emphasis on the significance of house and home, and Strindberg’s use of spatial strategies and metaphors. The main argument concerns how Strindberg, via his protagonist, reveals the human condition as inextricably bound to the social world he initially sets out to reject, and thus develops what may be called a phenomenological anthropology.

Keywords: anthropology, Ensam, home, house, -loneliness, phenomenology, Strindberg
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon