Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Ole Karlsen, Lisbeth Pettersen Wærp og Henning Howlid Wærp
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-15)
av Anniken Greve
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en kritisk lesning av Toril Mois Ibsens modernisme (2006), med henblikk på å diskutere hennes bruk av Stanley Cavell både i sine egne tolkninger og i kritikken av tolkninger forankret i modernismeideologien. Den undersøker de metodologiske problemene som anvendelsen av filosofiske kommentarbegreper reiser, og spør dessuten hvilke krav til selvstendig arbeid med de filosofiske spørsmålene vi kan og bør stille til den som vil gjøre en omfattende bruk av filosofiske tekster i det litteraturfaglige arbeidet. Artikkelen forsøker med andre ord å reise en mer prinsipiell diskusjon om forholdet mellom litteraturvitenskap og filosofi.

Speaking like Cavell. Philosophy Meets Literary Criticism in Toril Moi’s Ibsens modernisme

The article is a critical reading of Toril Moi’s Ibsens modernisme (2006), discussing as it does the use Moi makes of the philosophy of Stanley Cavell in her work, both in her criticism of other Ibsen scholars and in her own interpretation of Ibsen’s plays. The reading is concerned especially with the methodological problems that arise from applying a philosophical vocabulary in the interpretation of literary texts, and with the dialogue Moi establishes with Cavell’s philosophy, or, more correctly, with the lack of such a dialogue, and its consequences for the way in which the relation between literary studies and philosophy is practised.

Vitenskapelig publikasjon
(side 17-26)
av Tone Selboe
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer Strindbergs kortroman Ensam (1903) i lys av hverdagslivets topografi. Teksten omhandler en femti år gammel forfatter som forteller om sitt dagligliv i Stockholm, dit han har returnert etter flere år i eksil. Tidligere forskning har først og fremst konsentrert seg om teksten som selvbiografi, og/eller om protagonisten som urban flanør samt hans posisjon vis-à-vis stockholmsarkitekturen. I denne artikkelen legges vekten på huset og hjemmets betydning for forfatter-fortelleren, og Strindbergs bruk av spatiale strategier og metaforer. Min tese er at Strindberg med Ensam synliggjør hva jeg vil kalle en fenomenologisk antropologi; han forankrer en analyse av den menneskelige eksistens i en kunstners relasjon til de fenomenene som omgir ham, og får dermed fram menneskets avhengighet av sine omgivelser, selv i de tilfellene hvor omgivelsene tilsynelatende avvises.

Other people’s homes: August Strindberg’s Ensam (1903)

The essay is an analysis of August Strindberg’s Ensam (Alone), in view of the topography of everyday life. This short novel is centred on a 50-year-old writer who reports on coming back to Stockholm after several years living in the countryside. Previous research has been concentrated primarily on the text as autobiography, and/or the protagonist as urban flâneur. The interpretation of Ensam offered here is with special emphasis on the significance of house and home, and Strindberg’s use of spatial strategies and metaphors. The main argument concerns how Strindberg, via his protagonist, reveals the human condition as inextricably bound to the social world he initially sets out to reject, and thus develops what may be called a phenomenological anthropology.

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-48)
av Bergur Rønne Moberg
SammendragEngelsk sammendrag

En central bestræbelse i det 20. århundredes litteratur har været at forsøge at etablere en ny balance mellem (livs)historisk stof og romanens form. Artiklen er en undersøgelse af, hvordan Jens Pauli Heinesen (f. 1932) i sin romancyklus på syv bind, Á ferð inn í eina óendaliga søgu (På rejse ind i en uendelig historie) (1980–92) gør en kobling mellem den moderne roman og fortællingen. Heinesen skriver sig ind i en modernistisk erindringstradition, samtidig med at han holder liv i fortællingen ved at indsætte selvbiografisk stof i en form, der kan betegnes som en moderne romanfortælling. Analysen henter sine hovedbegreber fra ikke-narratologiske fortællingsteorier inden for narrativ teologi (Svend Bjerg) og hermeneutisk filosofi (Paul Riceour og Wilhelm Schapp). Styrende for analysen er vekselvirkningen mellem Svend Bjergs begreber »grundfortælling« og »enkeltfortælling«. Vekselvirkningen opstår ved at grundfortællinger er åbne for enkeltfortællinger, og ved at enkeltfortællinger ligesom grundfortællinger forsøger at organisere sig til en helhed.

History stands for Man. An analysis of autobiographical aspects in Jens Pauli Heinesen’s seven-volume novel Á ferð inn í eina óendaliga søgu

Central in the literature of the 20th century has been the effort to establish a new balance between historical material and the form of the novel. The article is an investigation of how Jens Pauli Heinesen (b. 1932), in his novel of seven-volume Á ferð inn í eina óendaliga søgu (On the Road into an Endless Story) (1980-92), links the modern novel and the narrative. Heinesen places himself in a modernistic tradition of memorial writing, while at the same time keeping the traditional story alive by incorporating self-biographical material in a form which can be described as a modern narrative novel. The analysis picks its main concepts from non-narratological theories on the narrative within narrational theology and hermeneutical philosophy. The ruling concepts are »founding narrative« and »singular narrative«, and the interaction arises when the founding narrative opens up to the singular narrative, and when the singular narrative, similar to the founding narrative, organizes itself as a unit.

Vitenskapelig publikasjon
(side 51-62)
av Ellen Rees
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser at Erlend Loes Volvo lastvagnar avhenger av et spill med periferære tekstelementer og andre medier og sjangrer. Dette gjør at romanen sprenger konvensjonell lineær plottstruktur. Loe legger vekt på tekstuelle parergoner (parenteser, noter, epigram), problematiserer det tradisjonelle skillet mellom forfatter og forteller, og låner elementer av andre mediers semiotiske systemer (populær musikk, internett, film). Konklusjonen er at Loe trekker romansjangeren mot et mer åpen og “uferdig” tekstsjanger, nemlig filmmanuset (det såkalte “screenplay”).

The article demonstrates how Erlend Loe’s Volvo lastvagnar (2005) depends upon experimentation with peripheral textual elements and other media and genres. This complication of the narrative form pushes the limits of conventional linear plot structure. Loe emphasizes textual parerga (parentheses, notes, epigrams), problematizes the traditional distinction between author and narrator, and borrows elements from the semiotic systems of other media (popular music, the internet, film). The conclusion is that Loe pushes the novel genre toward a more open and “unfinished” textual genre, namely the screenplay.

Vitenskapelig publikasjon
(side 64-78)
av Elisabeth Oxfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen analyserer litterær intertekstualitet i Harald Rosenløw Eeg og Erik Poppes deUSYNLIGE. Tesen er, at gennem en forsigtig brug af indirekte litterære referencer knytter filmen an til partikulære nationale kulturhistorier og åbner for at seeren kan indtage en bestemt nordisk nationalposition (her dansk eller norsk). I en globaliseringstid kan filmen dermed stadig skrive sig ind i en national kulturarv – uden at det går på bekostning af en mulig afnationaliseret, internordisk eller international seerposition. Artiklen følger først en moderne udvikling af den gammeltestamentlige fortælling om Abraham og Isak med afsæt i Søren Kierkegaards Frygt og Bæven. Gennem H.C. Andersens “Historien om en Moder” og Henrik Ibsens Brand følger artiklen den idéhistoriske udvikling af motivet med den sørgende mor, den etniske anden og forholdet mellem det gode og det onde frem til Rosenløw Eeg og Poppes deUSYNLIGE. I deUSYNLIGE betragtes det tematiske indhold i relation til foregående idéhistoriske udvikling, mens fokus også sættes på filmens mediespecifikke muligheder til at præsentere temaerne samt skabe stilistisk helhed.

The article explores literary intertextuality in Harald Rosenløw Eeg and Erik Poppe’s deUSYNLIGE. The main argument is that the film employs a subtle form of indirect literary intertextuality allowing for various national, international, global and denationalized viewing positions. For instance, while the film inscribes common Danish and Norwegian cultural phenomena, it allows each audience to draw on their own distinct sets of cultural codes without forcing them to enter the position of a shared Scandinavian identity. First, the article traces the deve-lopment of the Old-Testament tale of Abraham and Isaac in 19th-century Danish and Norwegian literature, taking Søren Kierkegaard’s Frygt og Bæven as its point of departure. Through Hans Christian Andersen’s “Historien om en Moder” and Henrik Ibsen’s Brand, the article maps out the historical development of the motifs of the grieving mother, the ethnic Other and the relationship between good and evil. The article ultimately situates the narratological content of deUSYNLIGE within this modernizing trajectory. In addition, it focuses on the film’s medium-specific means of presenting these themes while creating aesthetic unity.

Vitenskapelig publikasjon
(side 81-95)
av Christian Refsum
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter flerspråklighet som tema og litterært grep i ny skandinavisk litteratur. I lesningen av Jonas Hassen Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) fokuserer jeg på de sosiopolitiske konsekvensene av romanens hybridisering av det svenske språket. Øyvind Rimbereids lange dikt «Solaris korrigert» (2004) blir deretter drøftet i lys av forfatterens refleksjoner over forholdet mellom sted, litteratur og oversettelse. Begge de omtalte forfatterne reflekterer moralsk og politisk i forhold til omfattende globaliseringstendenser i de nordiske landene, men på svært ulike måter. Artikkelen drøfter forskjellene, men påpeker også at eksperimenter med kodeveksling i begge tilfellene bidrar til å deterritorialisere forestillinger om nasjonalitet, verdenslitteratur og identitet. Tendensen mot deterritorialisering blir imidlertid drøftet i lys av globale reterritorialiserende tendenser, særlig anglifisering.

Multilingualism in Contemporary Scandinavian Literature: Jonas Hassen Khemiri and Øyvind -Rimbereid

The article discusses multilingualism as a theme and device in contemporary Scandinavian literature. In reading Jonas Hassen Khemiri’s Montecore. En unik tiger (2006), I focus on the de-territorialization of the Swedish language and its socio-political implications. Øyvind Rimbereid’s long poem “Solaris korrigert” (2004) is discussed in relation to statements by the author on the relationship between place, literature and translation. Both writers relate to processes of globalization requiring a moral and political engagement, though on very different grounds. Experiments with code-switching are seen, in both cases, as a means of de-territorializing notions of nationality, world literature and identity. The tendency towards de-territoralization in Scandinavian literature, however, is discussed in a wider context in relation to global re-territorializing tendencies.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon