To av Edda-redaktørene oppholder seg i 2008/09 ved Universitetet i Berkeley, California. Det er i den forbindelse en glede å kunne presentere en artikkel fra det amerikanske skandinavist-miljøet: Christopher Oscarsons «Nils Holgersson, Empty Maps, and the Entangled Bird’s Eye View of Sweden». Oscarson jobber ved Brigham Young-universitetet i Utah, i det miljøet som gir ut tidsskriftet Scandinavian Studies. Artikkelen, som er innenfor feltet «ecocriticism» eller «environmental studies», argumenterer for at det i Selma Lagerlöfs Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (1907) finnes en økologisk bevissthet som står i dialog med naturvitenskapelig, økologisk-orientert forskning i samtiden.

Det er særlig innenfor amerikanske og engelske litteraturstudier at økokritikk har blitt en stadig tydeligere trend; etter oppkomsten av tidsskriftet Interdisciplinary Studies in Literature and Environment i 1993 og The Ecocriticism Reader i 1996, redigert av H. Fromm og C. Glotfelty, har det kommet en lang rekke innføringsbøker og spesialstudier. Oscarson er selv redaktør for en kommende bok om økologiske perspektiver på nordisk litteratur.

Av andre artikler i dette nummeret har vi Grete Fatima Syéds «Olav Duuns realisme», der den spesielle utsigelsesformen i Duuns nest siste roman, Samtid (1936), blir drøftet. Det har ofte vært påpekt hvordan Duun får kollektivet til å snakke på en særegen måte i romanene sine; en anonym gruppe mennesker, gjerne et bygdesamfunn, fremfører et mer eller mindre avsenderløst snakk, det kan være rykter og mistanker om ulike forhold, uten at det lar seg identifisere hvem som har ansvar for det som blir sagt. Syéd studerer hvordan denne effekten skapes rent fortellerteknisk, med utgangspunkt i blant annet Bakhtins teorier.

Er fortidens forfatterbiografier historisk pålitelige kilder, eller er de en type lovprisende «gravmonumenter»? Marianne Egeland stiller dette spørsmålet i en artikkel om de første norske forfatterbiografiene, der hun drøfter elementer som er motivert av sjangeren heller enn av livet, og hvordan den fremvoksende norske biografitradisjonen forholder seg til det som skjer i andre land på omtrent samme tid. Blant annet viser Egeland hvordan et romantisert bilde av Petter Dass som de fattiges forkjemper traderes ukritisk fra litteraturhistorie til litteraturhistorie uten at ny kildegranskning legges til grunn.

Fredric Jameson, professor i litteratur ved Duke University i USA, vant i 2008 den norske Holberg-prisen, og Edda har i dette nummer gleden av å bringe et intervju med ham, samt en innføring i hans tenkning og forfatterskap, ved Simen Øyen, Johannes Servan og Morten Auklend. Av Jamesons mange bøker kan nevnes Archaeologies of the Future, der han analyserer science fiction-litteratur som samfunnets kanskje fremste formidler av utopisk innhold og tenkning, og Signatures of the Visible, der filmer som «Jaws» og «The Shining» leses som politiske fabler med utopisk innhold. Flere av Jamesons viktig

ste arbeider inngår i det som skal bli et seksbinds-prosjekt om de sosiale dimensjonene ved kunstneriske uttrykk.

Vi ønsker god lesning!

Ole Karlsen                      Lisbeth Pettersen Wærp                    Henning Howlid Wærp