I dette nummeret av Edda anmelder Torsten Petterson Hanne-Lore Anderssons Doxa och debatt. Litteraturvetenskap runt sekelskiftet 2000, en doktoravhandling som ble forsvart ved Göteborgs universitet tidligere i år. Her på lederplass skal vi ikke kommentere avhandlingens styrke og svakheter, men kun bemerke et forhold som slår en norsk leser i øynene: En avhandling som Anderssons kunne ikke vært skrevet i Norge! Visst kan en lærdomshistorisk doktoravhandling med moderne norsk litteraturvitenskap som hovedemne også skrives i Norge (og det burde kanskje gjøres?), men den ville i så fall se helt annerledes ut enn Doxa och debatt. Litteraturvetenskap runt sekelskiftet 2000. Mye av primærmaterialet Andersson bygger på fra årene «runt sekelskiftet» er nemlig doktoravhandlinger, og ikke minst den faglige granskningen som disputasen innebærer. Eller mer presist: opponentinnleggene. For i Sverige samles alt overveiende disse opponentinnleggene i Samlaren, til glede og nytte for forskere og andre som har interesse for den spesifikke doktoravhandlingen, og til bruk som primærmateriale for de som studerer lærdomshistorie. Slik er det ikke i Norge, her lagres i beste fall innleggene på opponentenes harddisk før de så i all stillhet bokstavelig talt forsvinner «ut or soga». Om ikke da enkelte tidsskriftredaktører (som i Edda) fanger opp enkelte disputasinnlegg og tilgjengeliggjør dem på trykk. Likevel, mye verdifullt materiale – iallfall interessant materiale for metaforskerne – går tapt.

Svensk litteraturvitenskap er også emnet for den første artikkelen i dette nummeret, Anna Klara Bojös «Mellom Kvinno- og ‘kvinna’: En studie av ett franskteoretiskt skifte inom den svenska feministiska litteraturvetenskapen 1984–1995». Bojö drøfter sentrale bidrag til feministisk litteraturkritikk i de aktuelle årene, og påpeker bl.a. at de svenske forskerne nok mener seg mer påvirket av fransk teori enn de egentlig er. Språklig sentrert litterær analyse kombinert med litteraturhistorisk orientering er kanskje den viktigste trenden i svensk feministkritikk. Artikkelen har også relevans for feministisk litteraturvitenskap i Norden ellers, siden flere av de litteraturhistoriske prosjektene hadde en fellesnordisk innretning.

Trofaste Edda-lesere vil være kjent med at den nåværende Edda-redaksjonen holder seg med et bredt tekst- og litteraturbegrep, og vi gir rom for artikler om andre medier enn bare (den skjønnlitterære) boka. I dette nummeret trykker vi Aina Nødings artikkel om dansk-norsk litterær offentlighet på midten av 1700-tallet. Nøding skriver om så vel bøker som særtrykk og aviser og er opptatt av de ulike sjangrene i de ulike mediene konsentrert rundt Klopstock og litterær debatt, Sneedorffs arbeid med ulike sjangrer og medier, samt hvorledes ulike sjangere og gjenopptrykk anvendes i Norske Intelligenz-Seddeler. Dessuten presenterer vi her tekstobservante lesninger av to storverk i norsk litteratur, Lille Eyolf av Ibsen og Mysterier av Hamsun, av henholdsvis Anne Marie Rekdal og Andreas G. Lombnæs. Etterraksten etter det store Ibsen-året foregår ennå for fullt i mange ulike sammenhenger og miljøer, og med analysen av Mysterier ser vi fram mot Hamsun-året 2009.

De siste numrene av Edda har vært så spekket med artikkelstoff at vi kanskje synes det har gått noe på bekostning av bokanmeldelser. Men denne gangen er heftet fylt til randen av anmeldelser. Dét vet vi at mange av våre lesere setter særlig pris på. God lesning!

Ole Karlsen                  Lisbeth Pettersen Wærp                   Henning Howlid Wærp