Det å være i redaksjonsrådet til et vitenskapelig tidsskrift er av og til mest en hedersbetegnelse. Edda har imidlertid de siste årene fått penger av Norges forskningsråd til å ha et årlig møte i Tromsø med redaksjonsrådet: Alvhild Dvergsdal (Bergen), Ulf Olsson (Stockholm), Mats Jansson (Göteborg), Lis Möller (Århus) og Dan Ringgaard (Århus). Vi får da tilbakemelding på tidsskriftets kvalitet og forslag til endringer og forbedringer. Ikke minst er tilbakemeldingen fra de svenske og danske redaksjonsrådsmedlemmene viktig. De har fra første stund ønsket en styrking av den nordiske profilen til tidsskriftet, og vi har jobbet bevisst i forhold til dette siden vi tok over redaksjonen. Når det gjelder bokanmeldelser, har vi nå et relativt godt innslag av anmeldelser av svensk og dansk litteraturforskning. Tilfanget av artikler er imidlertid langt dårligere fra Sverige enn fra Danmark, noe som kanskje skyldes at antallet institusjonsabonnenter er lavere i Sverige enn i Danmark. Skal Edda være nordisk, må universitets- og høgskolebiblioteker i de andre nordiske landene føle det som en selvfølge at de er abonnenter på tidsskriftet. Men da må Edda igjen være et naturlig sted å publisere for litteraturforskere utenfor Norge. Her ligger fortsatt en av tidsskriftets mange utfordringer.

I dette nummeret av Edda er vi stolte av å kunne introdusere et relativt nytt felt i litteraturvitenskapen, nemlig den litterære sjangeren filmmanus. Filmmanus er en undervurdert sjanger i filmstudier, her er det regissøren som har status som filmens opphavsmann. Dette problematiseres i artikkelen «The Screen-writer as Auteur: Nora Ephron’s Heartburn», hvor Sylvi Jane Husebye, M.A. i filmstudier fra Chapman University, California, analyserer og sammenlikner et filmmanus og den ferdige filmen Heartburn (1986) for derigjennom å drøfte spørsmålet om filmens opphav og manusforfatters/regissørs status.

Eldre litteratur, særlig norrøn litteratur og middelalderlitteratur, forskes det dessverre relativt lite på i dag, og vi er glade for å kunne presentere en artikkel om legendesjangeren, nemlig Owain Edwards: «Somebody’s telling stories: the medieval legend of St. Olav», hvor særlig miraklene i Olavslegenden vektlegges. I dette nummerets tredje artikkel, «Det fremmede i Torborg Nedreaas’ tidlige noveller», argumenterer Rakel Christina Granaas for en nyansering av bildet av forfatteren Torborg Nedreaas: Gjennom en nærlesning av to noveller viser Granaas at Nedreaas’ litteratur er mer avansert, kompleks og preget av en modernitetens tematikk enn tidligere antatt.

Ibsen-debatten fortsetter nå med Toril Mois svar på de tidligere innleggene. Aage Jørgensen, en av de som står bak den edisjonsfilologiske utgaven av Johannes V. Jensens Samlede digte 1–2, kommenterer Christian Janss’ anmeldelse av dette arbeidet i fjorårets siste Edda. Og igjen kan vi by på mange anmeldelser av nye bøker innenfor nordisk litteraturvitenskap så vel svenske og danske bøker som norske.

Ole Karlsen                     Henning Howlid Wærp                     Lisbeth Pettersen Wærp