Idet denne lederen skrives, går søknadsfristen ut for å søke om penger til nye forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd for de nordiskmiljøene som ble evaluert av NFR i 2005. Det er gledelig at NFR har lyst ut ekstramidler, 20 millioner norske kroner, for å stimulere forskning i nordistikk ut fra de anbefalinger evalueringskomiteen har gitt, i tillegg til det en bredt sammensatt oppfølgingskomité, ledet av Per Thomas Andersen, har kommet med av innspill i sin rapport «Nordisk i nåtid». I denne rapporten foreslås det blant annet at forskningsprosjekter som finner samarbeidsfelter mellom språk og litteratur prioriteres, f.eks. diskursanalyse, men også analyse av tverrestetiske og multimodale uttrykksformer. Videre minner rapporten om at den oversatte litteraturens plass i litteraturhistorien er et underfokusert felt og, i forlengelsen av det, at kulturmøter og tverrkulturelle forbindelser i litteraturen og i det litterære felt fortjener mer oppmerksomhet. Interessant er det her å se hvordan «kulturmøte» kan brukes for å beskrive den eldre litteraturens plass i samtiden, at også norrøn litteratur og folkediktning kan møtes med teoretiske perspektiver fra internasjonale cultural studies.

Komiteens anbefaling til Norges forskningsråd ser ut til å kunne sammenfattes i ønsket om å prioritere forskningsprosjekter som går på tvers av tradisjonelle skiller mellom forskningsdisipliner i faget. Hvis miljøene så har fulgt opp med gode søknader, vil vi kanskje allerede om et år eller to merke dette på stofftilgangen til Edda. Vi har i hvert fall dørene åpne.

I dette nummeret av tidsskriftet er det imidlertid ikke eldre litteratur, men samtidslitteratur som vies mest oppmerksomhet, med artikler om Solvej Balle, Jan Kjærstad – i et tverrestetisk perspektiv – og Hélène Cixous, i tillegg til en artikkel om hva samtidslitteratur er, av Eirik Vassenden. Her påviser Vassenden hvordan den i dag mye brukte termen `samtidslitteratur` overraskende nok er et ganske nytt begrep i litteraturhistorieskriving og at det først tas i bruk i særlig grad i bind 3 av Øystein Rottems Norges litteraturhistorie. Samtids-litteratur har imidlertid blitt et nøkkelbegrep i den nye læreplanen i norsk -skole, da ikke som en rent deskriptiv term, men som et ideologisert ord som betegner noe som både står i motsetning til kanon og representerer en tidsmessighet som er pedagogisk og samfunnsmessig gunstig. Vassenden bruker videre samtidslitteraturbegrepet til å drøfte resepsjonen av blant annet Jan Kjærstads forfatterskap i Norge.

I dette Edda-nummeret følges også to debatter opp, om resepsjonen av Ibsen og Dass, i tillegg til at vi byr på anmeldelser av nye bøker innenfor nordisk litteraturvitenskap. Og med det er Tromsø-redaksjonens andre årgang sluttført. Vi ønsker leserne velkommen tilbake i 2008.

Ole Karlsen Henning                     Howlid Wærp                     Lisbeth Pettersen Wærp