I forbindelse med det internasjonale polaråret, som startet 1. mars, er Edda-redaksjonen glad for å kunne trykke en artikkel om grønlandsk litteratur, Kirsten Thisteds «Koloniidyller fra Grønland». Thisted skriver her om Signe Rinks forfatterskap som et forsøk på fortolkning av kulturell og etnisk identitet, med fokus på beskrivelsen av danskenes liv i det fremmede og fortellerens rolle som kulturell oversetter. Signe Rinks første bok, Grønlændere, kom i 1886, på en tid da interessen for det nordlige stadig var økende blant det lesende publikum.

Som reiselitteraturforskerne Peter Hulme og Tim Youngs har påpekt i boka Travel writing (2002), førte de mange polarekspedisjonene fra slutten av 1800-tallet og framover til en økt interesse for reiseskildringen. Disse bøkene har imidlertid bare i liten grad blitt behandlet av litteraturforskere. Som Arne Melberg påpeker i boka Å reise og skrive. Et essay om moderne reiselitteratur (2005), er det et tankekors at Helge Ingstad, som en av 1900-tallets mest leste norske forfattere med sine mange dokumentarisk orienterte reisebøker fra nordområdene, ikke nevnes i norske litteraturhistorier. Samtidig kan en merke seg følgende utsagn fra sekretæren for Nobelkomiteen, Horace Engdahl, i et intervju i Politiken i 2006: «For os i Nobelkomiteen er det blevet klart, at vi er blevet nødt til at inkludere nye teksttyper, som man måske ikke tog så meget hensyn til tidligere, dengang man bare læste romaner og digte. I dag læser vi essays, rejseskildringer og reportager, som er blevet en vigtig del af litteraturen». Edda mottar gjerne artikler om disse «nye teksttyper».

Ellers har vi stoff om følgende: Peter Christensen Teilmann drøfter i en artikkel om Holberg-komedien en tilbakevendende problemstilling i dramalitteraturen: forholdet mellom tekst og oppsetning. Eksempelet han bruker er hovedsakelig Jeppe paa Bierget. Teilmann argumenterer for at dramaets sceniske resepsjonshistorie er et avgjørende moment i dramaets generelle resepsjonshistorie. Dean Krouk skriver om topografi og selvfremstilling hos Dag Solstad, med utgangspunkt i romanen 16-07-41 fra 2002. Krouk undersøker det interessante faktum at mens jeg-fortelleren nøye kartlegger og systematiserer sine reiseruter i Berlin, der han nå oppholder seg, fremstår barndomsbyen Sandefjord som uoversiktlig og lukket, noe som Krouk leser som problemer med å forstå og forsone seg med fortiden.

I dette nummeret av Edda åpner vi en ny spalte, «Kommentar og debatt», for stoff som står mellom anmeldelsen og artikkelen og har en aktuell karakter. Disse innleggene behandles bare redaksjonelt og sendes ikke ut for fagfellevurdering. Hans Hauge gjennomgår i dette nummeret resepsjonen av fransk litteraturteori i Skandinavia, delvis ut fra egne erfaringer, mens Wenche Larsen drøfter Toril Mois modernismebegrep, slik det kommer til uttrykk i boka Ibsens modernisme (2006). I neste nummer lanserer vi en Petter Dass-debatt i forbindelse med 300-årsjubileet og nye bøker om Dass’ liv og forfatterskap. Ut over det, venter vi innspill fra dere.

I anmelderspalten har vi denne gang bedt Atle Skaftun ta for seg Norsk litterær årbok, som med sin 2006-utgave feirer 40-årsjubileum. Skaftun viser hvordan NLÅ gjennom sin historie har lykkes i å speile mange av litteraturfagets utfordringer og endringer. Ellers bringer vi anmeldelser av en rekke nye litteraturvitenskapelige bøker.

Vi ønsker dere god lesning.

Ole Karlsen                     Lisbeth Pettersen Wærp                   Henning Howlid Wærp