I 2005 ble forskningsfaget nordisk gjenstand for en internasjonal vurdering i regi av Norges forskningsråd. Seinhøstes 2005 forelå rapporten Nordisk språk og litteratur. En evaluering av forskningen ved universitetene og utvalgte høgskoler i Norge, og norske nordister er i skrivende stund svært opptatt av denne rapportens innhold og ikke minst av hvordan den skal følges opp. De litteraturvitenskapelige miljøene kom i hovedsak svært godt fra denne bedømmelsen, de er vitale, teoretisk oppdaterte og produktive. Dette betyr imidlertid ikke at den internasjonale komiteen ikke ser feil og mangler – og ikke minst: utfordringer – for den nordiske litteraturvitenskapen i Norge. Nordisk litteraturvitenskap må styrkes, er en av komiteens klare hovedkonklusjoner. Det framgår også at man står overfor et betydelig og krevende generasjonsskifte blant forskerne, noe som også stiller krav til en gjennomtenkt og planmessig rekrutteringspolitikk. I rapporten påpekes det også at det i nordiskfaget i likhet med andre humaniorafag er altfor mye institusjonspublisering som ikke når ut over en engere krets og som ikke bærer det kvalitetsstemplet fagfellevurdering bør innebære. En annen utfordring er knyttet til det enkle faktum at nordisk litteraturvitenskap i Norge først og fremst bare er norsk litteraturvitenskap, det forskes for lite på litteratur skrevet på andre nordiske språk. I tilknytning til dette kan man spørre seg om ikke forskningsdisiplinen nordisk litteratur i en postnasjonal tid burde romme litterære uttrykk i regionen Norden istedenfor litteratur skrevet på de nordiske språkene? I alle fall er dette en utfordring man vil stå overfor når evalueringsrapporten skal følges opp i faglige tilrådinger og konkrete tiltak.

For Eddas vedkommende og for den nye redaksjonen står det nordiske perspektivet sentralt. Nytt i Edda-sammenheng er etableringen av et nordisk redaksjonsråd (jf. kolofonsiden). Også i det Edda-nummeret du nå holder i handa, dominerer det nordiske perspektivet både hva gjelder bidragsytere og artiklenes innhold. Selv om alle artikler nå er utstyrt med abstracts som oppsummerer hovedinnholdet, tillater vi oss å påpeke følgende: Joachim Schiedermair ny-leser et av hovedverkene i nordisk romantikk, Jan van Huysums Blomsterstykke, med front mot tidligere lesninger som har sett teksten i lys av paragone-striden. Med utgangspunkt i motsetningen kunst/ikke-kunst (istedenfor ordkunst/bildekunst) og kantianske forestillinger om det sublime leser Schiedermair fram de mer modernistiske trekkene i teksten og påviser hvordan lesererfaringen i likhet med dikt-jegets erfaring av kunstverket blir en sublim erfaring, en erfaring av det semiotiske arbeidet i teksten. Elisabeth Oxfeldt sammenstiller Vilhelm Krags nyromantiske dikt «Fandango» med Jens August Schades surrealistiske roman Kommode-Tyven eller udødelig Kærlighed i den hensikt å analysere Schades nokså ubeskrevne roman innenfor en fransk-inspirert surrealisme-kontekst, samtidig som hun også utforsker kvinneskikkelsene i romanen innenfor et feministisk perspektiv – igjen med «Fandango» som kontrast-tekst. Sten Brandorf konsentrerer seg om beretningen «Irène» i Stig Dagermans Ormen i sin artikkel. De språklige og stilistiske aspektene har vært underbelyst i Dagerman-forskningen, og Brandorf nærmer seg teksten ved hjelp av den meningsbaserte, multidimensjonelle Halliday-grammatikken som har vunnet innpass særlig i enkelte norske språkmiljøer. Artikkelen fremstår slik ikke bare som en nærlesning av «Irène» med vekt på de språklige og stilistiske aspekter, men også som eksempel-lesning med videre implikasjoner for Dagermans forfatterskap spesielt og som påvisning av hvordan Halliday-grammatikken kan være fruktbar innenfor den litterære, stilistiske analysen.

I mai 2005 disputerte Anne Birgitte Richard ved Roskilde Universitetscenter på avhandlingen Køn og kultur. 1930ernes og 1940ernes kamp om køn, kultur og modernitet læst gennem kvindernes tekster. Edda har gleden av å bringe tre av aktene fra denne disputasen, opposisjonsinnleggene fra Unni Langås og Anker Gemzøe og doktorandens tilsvar. Emnet for denne viktige fagsamtalen er så vel kvinnelitteraturhistoriografi som litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer, (re-)vurdering av den aktuelle perioden i dansk litteraturhistorie og avhandlingens tekstlesninger. I en tid der også litteraturvitenskapelige doktoravhandlinger har en tendens til å bli svært avgrensede i emnevalg og teoretisk perspektiv, med tilsvarende forkortede disputaser som knapt kan yte doktoranden den oppmerksomhet og kritikk tre–fire års intensivt avhandlingsarbeid skulle tilsi, ser Edda-redaksjonen det som sin oppgave å være særskilt oppmerksom på slike disputaser der det faglige og teoretiske tilfanget er bredt og fagsamtalen grunnleggende viktig.

Det har alltid vært en tradisjon at Edda bringer grundige anmeldelser av innføringsbøker – lærebøker – i litteraturvitenskap. Nå er imidlertid læremiddelmarkedet i betydelig endring. I skolen har det allerede lenge vært slik at læremidler utarbeides som en pakke bestående av lærebok og med stadig oppdaterte tillegg av ulik art som formidles til lærer og/eller elev over internettet. Foreløpig ser det ikke ut til at forlagene i særlig grad har tenkt i de samme baner når det gjelder innføringsbøker i litteraturvitenskap, selv om studentmarkedet samlet sett er stort. Derimot kan det se ut til at lærestedene – til tross for den store økonomiske innsatsen som kreves – selv tar i bruk nye teknologier og utvikler nettbaserte læremidler. Edda bringer her en anmeldelse av et slikt nettbasert læremiddel, «Textpraxis», utviklet av Anniken Greve og Rolf Gaasland ved Universitetet i Tromsø. Imidlertid har vi også rom for de vanlige bokanmeldelser: Peter Stein Larsen anmelder John Brumo og Sissel Furuseths Modernisme på norsk, Linda Hamrin Nesby anmelder Den litterære Hamsun, redigert av Ståle Dingstad, og sist – for igjen å understreke det nordiske: Carin Franzén anmelder to bøker om nyere svensk dramatikk, nærmere bestemt Bjørn Apelkvists Moderskonflikten i Lars Noréns åttiotalsdramatik og Björn Sundbergs Nedslag i nutida svensk dramatik. Katarina Frostenson, Kristina Lugn, Lars Norén, Agneta Pleijel.

Ole Karlsen             Lisbeth Pettersen Wærp                 Henning Wærp