I en kommune på Østlandet ble nylig et lokalt barne- og ungdomsteater tildelt kommunens kulturpris for 2019. I juryens begrunnelse står det blant annet:

Årets prisvinner har gjennom mange år gitt barn og ungdom selvtillit, opplevelse av mestring og fellesskap ved å arbeide sammen mot et mål. De har utviklet et samarbeid mellom dyktige instruktører, musikere, engasjerte foreldre og motiverte og talentfulle barn og ungdom. Barn og ungdom som har skapt magi og gitt lokalsamfunnet uforglemmelige opplevelser (...) Årets prisvinner har arbeidet med oppsetninger som er på barnets premisser der trygghet for det enkelte barn er viktig, og samtidig skapt en arena der det skal være gøy å spille teater.1

Det er verdt å merke seg de kvalitetene juryen vektlegger som særdeles viktige i denne sammenhengen: barn og unges selvtillit, opplevelse av mestring og fellesskap, samarbeid om å nå et felles mål, trygghet for den enkelte – og glede! Det skal være gøy å spille teater!

Kvalitetene det pekes på, er gjenkjennelige med tanke på målene for temaet Folkehelse og livsmestring som skal implementeres i alle skolefag kommende høst. Det dreier seg om å utvikle kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse – å rett og slett legge grunnlaget for å ta ansvarlige valg senere i livet.2 Mellommenneskelige relasjoner, et positivt selvbilde og en trygg identitet er sentrale størrelser her. Men hvordan kan vi lære barna våre å mestre livet sitt?

Kristiske innvendinger

Det er helt klart lettere å stille et slikt spørsmål enn å komme med det riktige svaret. Flere fagfolk, og etter hvert også skolepolitikere, har dessuten kommet med en del kritiske innvendinger til at psykisk helse i det hele tatt settes på timeplanen: Er for eksempel spørsmålet om relasjoner, tilhørighet og fellesskap i ferd med gjøres om til den enkeltes psykologiske mestringsstrategier, og dermed noe som er blitt gjenstand for nok en vurdering av hva den enkelte mestrer eller ikke mestrer? Er det sterke fokuset på psykisk helse i ferd med å bli en del av problemet, og ikke løsningen for unge mennesker?3

Samtidig uttrykker skolebyråden i Oslo at skole- og barnehagebarn skal slippe å utsettes for nedbrytende selvevaluering, slik de store nasjonale kartleggingsundersøkelsene har lagt opp til. Andre peker på at skolen må få elevene til å se utover mot verden og «den andre», istedenfor å granske seg selv og sitt eget indre. Det er mer demokrati skolen trenger, ikke mer terapi, skriver Tor Dag Bø og Dag Nome i Aftenposten.4

Ingen motsetninger

Det er riktig og naturlig å lytte til disse innspillene i diskusjonen om hvordan livsmestring skal håndteres av skolen. Samtidig er evnen til å kunne forstå både egne og «den andres» følelser, tanker og erfaringer ett av målene som vektlegges i regjeringens Fagfornyelse. Dette skal legge grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene, noe som igjen er nødvendig for at vi alle skal kunne utvikle fellesskapet og mestre våre liv. Slik sett trenger det ikke å være noen motsetning mellom å se utover og å se inn i seg selv.

Drama og teatermediet er spesielt i så måte. Utover å være en arena for kollektive estetiske og skapende prosesser, er det fiksjonen som konstituerer selve kunstuttrykket teater og drama og teater som fag. Og det er nettopp her vi har noe helt genuint å bidra med. I den dramatiske og teatrale fiksjonen får deltakerne brukt sin forestillings- og leke-evne. Fiksjonen gir mulighet til å bytte perspektiv og utvikle relasjonell kompetanse – å løfte blikket – og nettopp prøve ut hvordan det er å være en annen.

Det fine med kulturprisen som ble delt ut til lokalsamfunnets teatergruppe denne gangen, var at man pekte på de viktige kvalitetene som er grunnlag for livsmestring – og helt konkret knyttet det til barn og unges teateraktiviteter. Drama- og teaterfaglige aktiviteter burde av slike grunner inngå som en naturlig del av skolens liv, og slik bidra til elevenes utvikling til «gangs» menneske – til glede for seg selv og andre.

Referanser

Andersen, Kai. «Fikk kulturprisen: Er kjempefornøyde», Telen, 14.02.2020, 10

Bø, Tor Dag og Nome, Dag. «Skolen trenger mer demokrati, ikke mer terapi». Aftenposten 18.02.2020.

Lund, Janne. «Nei, vi må ikke snakke om det» Helsebloggen (blogg), Hentet 15.01.2020. https://blogg.forskning.no/helsebloggen/nei-vi-ma ikke-snakke-om-det/1621835

Kunnskapsdepartementet. «Overordnet del – Verdier og prinsipper for opplæringen». Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2017. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/