Christine Sivertsen

Da jeg søkte på jobben som ansvarlig redaktør for DRAMA, var det ikke fordi jeg trodde jeg kunne gjøre en bedre jobb enn hun som nå går av. Gjennom 12 år har Hedda Fredly gitt meg og lesere over hele Norden et sammensatt tidsskrift med en helhetlig estetikk, drivende temaer og et mangfoldig innhold. Selv om skoene akkurat nå føles litt for store, er det nettopp arbeidet og visjonene som er lagt ned i tidsskriftet gjennom årenes løp, som kommer til å være ledestjernen min i det viktige arbeidet jeg snart står overfor. DRAMA har gjort meg og mange lesere stolte av faget og fagfeltet vårt, og det er min klare ambisjon at det fortsetter å være slik.

Gjennom hele min yrkeskarriere har jeg vært opptatt av den estetiske erfaringens plass i barn og unges skolehverdag. 11 års fartstid i kulturskolefeltet, videgående opplæring og grunnskolen har gitt meg stor innsikt i drama- og teaterpedagogens rolle som kunstner, fasilitator, pedagog og fagformidler. Hovedtyngden av min dramapedagogiske praksis har vært i møte med elever på ungdomstrinnet. Siden 2010 har jeg vært kunstnerisk leder for en rekke store forestillingsprosjekter som har blitt en vesentlig del av Hauger skoles identitet og stolthet. Jeg leverte masteravhandlingen min ved OsloMet våren 2016, og som en forlengelse av arbeidet på Hauger ble temaet for avhandlingen elevmedvirkning i forestillingsarbeid. I flere sammenhenger har jeg vært bidragsyter i det fagpolitiske arbeidet til Drama- og teaterpedagogene. Jeg deltok i lobbyvirksomheten rundt Meld.St. 28 (2015−2016), frontet dramafaget i skolen gjennom Drama- og teaterpedagogenes kampanjefilm våren 2017, og jeg bidro med film- og elevuttalelser om dramafagets framtid i forbindelse med DRAMAs 55-årsjubileum. Dette har gitt meg en grundig oversikt over og forståelse for fagfeltet, som jeg nå tar med meg inn i arbeidet framover.

Som ny redaktør vil jeg fortsette å fremme forståelsen for hva drama- og teaterpedagogisk arbeid kan bidra med i opplæringen og samfunnet for øvrig. At DRAMA fortsetter å stimulere til faglig fordypning, debatt, god praksis og forskning er vesentlig for å styrke dramafagets relevans i en tid der det fortsatt har en marginal posisjon. Et viktig stikkord kommer derfor til å være synliggjøring. For å få til dette tror jeg DRAMA bør henvende seg til en bredere leserskare enn det gjør i dag. Slik jeg ser det, innebærer det å gjøre fagstoffet mer tilgjengelig, å publisere gjennom flere kanaler og å invitere flere nye stemmer og skribenter til å delta i det faglige ordskiftet.

Det er med en stor porsjon ydmykhet jeg overtar etter Hedda 1. august i år. Samtidig klarer jeg ikke å legge skjul på hvor mye jeg gleder meg til å bli en aktiv del av et levende fagfelt som fortsetter å stå stolt og sterkt – uansett hvor vinden blåser fra.