Som mennesker kan vi se de andre, men vi lever kun i oss selv. Vi lever side om side med hverandre. Med våre elever, våre kolleger og med våre søsterorganisasjoner. I dag kan jeg likevel bare være meg og du deg. Men jeg kan forestille meg hvordan det er å være deg. Leve meg inn i ditt liv. Omstille meg. Tenke dine tanker, tenke meg som deg – i ditt liv. Men jeg kan ikke føle det du føler – eller fullt og helt medføle deg. Vi lever side om side. Samtidigheten er kjernen i våre liv.

Jeg er noen. Du er en annen. En annen, for meg. Men jo nærmere vi lever på hverandre, jo større er sjansen for at jeg forstår hvordan du opplever verden og hva du står for, enn om jeg kun skaper meg et bilde på egen hånd om hva du mener og hvordan du agerer.

Vi skal spisse budskapet vårt slik at andre makter å forstå hvordan vi tenker rundt omstillingen av norsk skole.

I vår ble Drama- og teaterpedagogene satt side om side med våre søsterorganisasjoner i nytt bygg. Side om side med Mediepedagogene, Musikk i Skolen, Kunst og design i skolen, Dans i skolen, Kunst i skolen og Musikkterapiforening. Nå er altså Samarbeids-forum for estetiske fag og Fellesrådet for kunstfagene i skolen satt side om side. Vi er blitt samlokalisert på SEILET – Huset for kunst og kultur i utdanningen i den gamle Seilduksfabrikken på Grünerløkka, i Kunsthøgskolens bakgård i Oslo. Hva dette vil bringe av godt nytt vil fremtiden vise.

I Drama- og teaterpedagogene har vi denne våren lagt en ny strategi og visjon med håp om å makte å styre vårt fagpolitiske arbeid i en enda mer virksom og vital retning de neste årene. For det handler om styring av ressurser og forvaltning av retning.

Vi har en visjon om at DTP skal jobbe «for at alle skal få mulighet til å uttrykke seg og lære gjennom drama og teater i hele utdanningsløpet». Og vi har valgt en treleddet målsetning:

  1. DTP skal være et attraktivt nettverk og faglig fellesskap for drama- og teaterpedagoger.

  2. DTP skal fremme og styrke drama og teater som læringsform og likeverdig estetisk fag i hele utdanningsløpet.

  3. DTP skal være en synlig pådriver i debatten om drama og teaters plass i skolen og andre arenaer for læring og utvikling.

DTP-styret ønsker at disse klare målene skal bringe fagfeltet og medlemmene videre. Arbeidet er allerede begynt på SEILET der vi nå fokuserer på mer samarbeid, mer forståelse og mer samhørighet på tvers av kunstfagene.

Vi har i dette samarbeidet ett mål for øye: Å omstille oss, for å forsøke å forstå hvordan «de andre» ser på drama/teaterfaget, og på bakgrunn av økt forståelse spisse vårt budskap slik at andre makter å forstå hvordan vi tenker om omstillingen av norsk skole. For å nå DTPs 3 målsetninger er vi helt avhengige av samarbeid med de andre søsterorganisasjonene ved å skape gjensidig forståelse for behovet for fiksjon, rolle og dramaturgi når vi initierer aktive estetiske læreprosesser i (ut)danningen.

Under Festspillene i Bergen ble det arrangert en teatervitenskapskonferanse ved Universitetet i Bergen hvor alle institusjoner med drama- og teaterfag ble invitert og utfordret til å bidra i debatten om teatervitenskapens rolle i dagens Norge. Her meldte også Drama- og teaterpedagogene seg på for å være synlige i landskapet og knytte sterkere bånd mellom ulike faglige retninger og tradisjoner fra vitenskapen, kunsten og pedagogikken.

Som styreleder i DTP og professor i drama/teater vil jeg hevde at teatervitenskapen skal være et bredt anlagt fag. Det er samfunnsaktuelt som aldri før. Det er et humaniorafag, et såkalt beredskapsfag i vårt velferdssamfunn som ligger som en del av vår kulturelle grunnmur – det beskytter og bidrar til å utvikle vår kultur. Vi som er vokst opp innenfor rammen av den trygge velferdsstaten tar for gitt at samfunnet legger til rette for likeverd, demokrati og trygghet, både i arbeidsmarkedet, i helsesektor, utdanningssektor og kultursektor. Men disse verdiene står for tiden under press. Og nettopp derfor har teatervitenskapen på nytt gjort seg aktuell og nødvendig.

Det er fire gode eksempler på det hvis vi kan være enige om at teater er ulike former for spill der noe er på spill, noen er i spill og spillet spiller spillerne med, og at vitenskapen handler om å legge premisser for å drive kunnskapsproduksjon.

For det første er grunnskolen underlagt et stadig mer instrumentelt regime der barna for ofte frarøves muligheter til å lære på andre måter enn gjennom skrevne ord og tall. De bør også lære gjennom kropp, fantasi og spill. Her er teaterfaget og drama-pedagogikken sentral, og vi i DTP står og banker på døren til Kunnskapsdepartementet.

For det andre er det behov i samfunnet vårt for å jobbe med det kulturelle demokratiet. Vi må derfor tilby teater for og med alle. Det kan handle om å skape et inkluderende samfunn der kunsten kan bidra som premissleverandør for å utvikle mennesker. Men det handler også om å anvende teater med mennesker med funksjonsnedsettelser, eller om kunsterfaringer som alternative omsorgsstrategier for mennesker med demens eller mennesker på flukt fra krig og konflikt.

For det tredje trenger et samfunn i lynrask endring flere kreative strategier inn i bedrifter og inn i utdanning og innovasjon – entreprenørskap etterlyses av politikere fordi samfunnet trenger å bygge opp kompetanse i nyskapning og annerledestenkning som hever menneskets evne til den stadige gjentatte omstilling.

For det fjerde fordi hverdagen er mer og mer estetisk, multimodialt og iscenesatt. Særlig unge lever til daglig gjennom egenskapte digitale fremstillinger av sitt selv, noe som krever mer forståelse om iscenesettelse, men også om betydningen av rollebytter og perspektivskifter.

Alle disse fire fokusområdene i samtiden trenger sårt mer teatervitenskapelig kompetanse i igangsetting av tiltak, analyse av prosjekter, kritiske kommentarer og mangfoldige diskusjoner. Derfor må den tradisjonelle teatervitenskapen, dramapedagogikken og (det anvendte) teatret samspille. De må sammen betraktes som en del av den utvidede teatervitenskapen - som et aktuelt og samfunnsrelevant fag der perspektiver fra kunst, pedagogikk og vitenskap inngår.

Som mennesker kan vi se de andre, forsøke å forstå deres perspektiver. For vi lever side om side med hverandre. Samtidigheten er kjernen i våre liv.