Utviklingen av moderne teknologi går raskere enn forskningen på den. Resultatet er en tilstand av forvirring. Hvordan bør vi egentlig forholde oss til ny teknologi? Enten vi vil eller ikke, må vi forholde oss til en rekke nyvinninger vi ikke vet hvordan påvirker oss, for eksempel chatboter, apper og autonome våpensystemer. Hvilken tilnærming til disse fenomenene er mest fornuftig, gitt det vi faktisk vet og det store uutforskede territoriet foran oss?

Kunstig intelligens (KI) er i en klasse for seg og fortjener ekstra oppmerksomhet. Fremgangen til KI gjør spørsmålet om hvorvidt maskiner kan tenke relevant. Dette spørsmålet er av fundamental betydning, og svaret har konsekvenser som strekker seg langt inn i vår forståelse av teknologiens rolle i samfunnet. Å benekte maskiners evne til å tenke gir oss utfordringen med å begrunne dette synspunktet på en overbevisende måte. Samtidig som noen avviser tanken om maskinell tenkning, finner vi også de som argumenterer for det motsatte standpunktet. Hvordan kan vi forsvare ideen om at maskiner faktisk kan tenke? Her dukker nye spørsmål om selve fenomenet «tenkning» opp. Kan tenkning reduseres til ren algoritmisk behandling av informasjon, eller kreves det en form for bevissthet?

Verdenssamfunnet står på terskelen til en teknologisk revolusjon som kan forme vår fremtid på utallige måter. Vi må derfor anerkjenne at vår tilnærming til teknologi er avgjørende for å sikre en ansvarlig og etisk utvikling. Gjennom grundig utforskning og nøye vurderinger kan vi håndtere de nåværende og fremtidige utfordringene på en balansert måte. Ved å nærme oss disse og lignende spørsmål med en åpen og kritisk holdning, kan vi håpe på å sikre en fremtid som er preget av kunnskap, fornuftig etikk og forståelse.

Tekstene i dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift tar for seg disse spørsmålene. Den første artikkelen omhandler kvinnehelse. En rekke moderne teknologier ivaretar og overvåker kvinners helse, for eksempel menstruasjons-, fertilitets- og rietellingsapper. Kamilla Østerberg viser at slike helseapper er av teknologifilosofisk interesse fordi de på den ene siden gir kvinner frihet til å styre sin livsførsel og på den andre siden muliggjør for en tredjepart å utnytte app-dataene til å kontrollere kvinners handlingsliv. En utfordring blir dermed å klargjøre hvordan frihet skal forstås i forbindelse med teknologi. Via Verbeeks teknologietikk som advarer mot illegitim dominans og Fenbergs kritikk av den, foreslår Østerberg at det nyrepublikanske frihetsbegrepet kan bidra til klargjøring.

I tradisjonen etter Alan Turing utgjør det filosofiske spørsmålet «Kan maskiner tenke?» en sentral del av studiet av KI. Spørsmålet utforsker hvorvidt det er mulig for en maskin å utvise egenskaper som er karakteristiske for menneskelig tenkning og bevissthet. Einar Bøhns svar på dette spørsmålet er «nei». Forklaringen er, kort sagt, at maskiner ikke kan tenke fordi noe slikt som kunstig bevissthet ikke eksisterer. Bøhn trekker veksler på Dreyfus’ tanker om livsverden og Wittgensteins språkfilosofi for å belyse at maskiner mangler evnen til bevissthet. KIer er for eksempel ikke kontekstsensitive slik vi mennesker er. Sjakkspilleren Magnus Carlsen kan overføre sine sjakkferdigheter til en rekke andre områder av livet. En maskin derimot, kan ikke forstå og tilpasse seg ulike kontekster på samme måte som ham eller et hvilket som helst annet menneske. Bøhn gjør en kompleks tematikk leservennlig. Han gjennomgår de klassiske argumentene i debatten og retter seg dessuten både til filosofer og ikke-filosofer.

Atle Ottesen Søvik diskuterer den samme tematikken, men kommer frem til en annen konklusjon enn Bøhn. Hans artikkel er en systematisk kritikk av Landgrebe og Smiths påstand om at generell kunstig intelligens er umulig. I motsetning til dem, mener Søvik at maskiner kan kalles generelt kunstig intelligente på linje med mennesker dersom de klarer å løse de fleste typer problemer mennesker klarer å løse. Det klarer de, ergo er de intelligente. Dette gir grobunn for uro og krever politisk regulering av teknologien, konkluderer Søvik.

MIT-professor Sherry Turkle har påpekt at vi mennesker utformer teknologien, men etterpå er det teknologien som former oss. På hvilken måte gjør den det? Maria Danielsen bruker en studie fra finansverdenen for å belyse hvordan følelseslivet kan påvirkes i møte med teknologi. Hun undersøker nemlig hvilke emosjonelle konsekvenser som oppstod i kjølvannet av en banks overføring av ansvar for lånesøknader fra mennesker til KI-systemer.

Alexander Myklebust undersøker hvordan innovasjonsbegrepet kan bidra til å håndtere sosiale og teknologiske endringer som det moderne samfunnet står overfor. Han drøfter hvordan synet på teknologi og innovasjon har utviklet seg fra Joseph Schumpeters teori om økonomisk utvikling fra første halvdel av 1900-talet og frem til ny tid.

Kjetil Holtmoen Akø drøfter spørsmålet om hvem som bør holdes ansvarlig for handlingene til autonom teknologi. Han kritiserer et argument fremmet av Lode Lauwaert som forsøker å plassere ansvaret for en krigsforbrytelse begått av et autonomt våpensystem hos offiseren.

Cathrine Victoria Felix og Kariin Sundsback påpeker i en debattartikkel at det er både fordeler og ulemper med ChatGPT. En mulig ulempe de går nærmere inn på, er at ChatGPT kan utgjøre en trussel mot vår mestringsevne.

Dette nummeret inneholder også to bokanmeldelser. Anmeldelsen til Kjetil Holtmoen Akø av Einar Bøhns bok Teknologiens filosofi – metafysiske problemstillinger, beskriver en tekst som tar opp en rekke kompliserte filosofiske spørsmål på en meningsfull og lettfattelig måte. Maia Vige Helle har anmeldt Sigurd Hvervens Ville verdier – naturfilosofi i menneskets tidsalder. Anmeldelsen er både en grundig gjennomgang og en kritisk drøfting av Hvervens naturfilosofi. Begge anmeldelsene gir et relevant innblikk i bøkene de handler om og bør oppmuntre til lesning.

Vi håper dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift vil engasjere til lesning og diskusjon. Gi gjerne tilbakemeldinger om innholdet til redaksjonen. Bidrag til kommende numre er velkomne. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å skrive for oss for å utjevne kjønnsubalanse i publisert materiale. Se «call for papers» og sjekk vår nettside: https://www.idunn.no/journal/nft. I tillegg til artikler, ønsker vi bokomtaler og debattinnlegg. Tips også gjerne om temaer.

God lesning!