Research Publication

«Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen»
– om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs

Sammendrag

Sammendrag

Den nylig publiserte UNGDATA-undersøkelsen viser at et stort antall av dagens ungdommer rapporterer om psykiske helseplager, på tross av at de har venner, trives på skolen og har gode framtidsutsikter. For ungdommer tilknyttet barnevernet er de psykiske utfordringene enda mer fremtredende. Oftest er utfordringene knyttet til en følelse av stress, utilstrekkelighet, ensomhet og mangel på mening i tilværelsen. I denne artikkelen diskuterer jeg hvorvidt ungdommers musikkbruk kan bidra i dette henseende. Det empiriske materialet er kvalitative intervjuer med 18 ungdommer fra 16 til 19 år. Analysen av intervjuene viser at ungdommer svært ofte lar musikk infiltrere hverdagsaktiviteter, og at de opplever at musikk på ulike måter bidrar positivt inn i deres meningsdannelse, og fyller et eksistensielt tomrom.

Nøkkelord

  1. ungdom
  2. musikk
  3. musikkaktivitet
  4. musikk og handlingsmuligheter
  5. meningsdannelse
  6. eksistensiell ressurs

Abstract

Recent publications within youth research indicate that a large number of today’s adolescents struggle with mental health issues. This is despite the fact that they have friends, enjoy school, and have plans for the future. Young people connected to the Child Welfare Service report these problems in particular. The causes are most frequently connected to a sense of inadequacy, stress, loneliness and lack of meaning in life. In this article, I will discuss whether the adolescent’s daily consumption of music has the capacity to contribute in this regard. The empirical material includes qualitative interviews with eighteen adolescents from ages 16–19. The analysis shows how music infiltrates adolescents’ everyday activities and that it can be a resource connected to their construction of meaning and existential understanding.

Keywords

  1. adolescents
  2. music
  3. music activity
  4. musical agency
  5. construction of meaning
  6. existential resource

Get full access to this article

View all available purchase options and get full access to this article.

Referanser

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo: NOVA
Bauman, Z. (2006). Flytende modernitet (2. utg.). Oslo: Vidarforlaget.
Beck, U. (1992). Risk society: Towards a new modernity. London: Sage.
Beckmann, H.B. (2014). Den livsviktige musikken. En kvalitativ undersøkelse om musikk, ungdom og helse. Doktorgradsavhandling, Norges Musikkhøgskole, Oslo.
Bonde, L.O. (2009). Musik og menneske: Introduktion til musikpsykologi. Frederiksberg: Samfundslitteratur.
Csikszentmihalyi, M. (1991). Flow: Optimaloplevelsens psykologi. København: Munksgaard.
DeNora, T. (1999). Music as a technology of the self. Poetics, 27, 31–56.
DeNora, T. (2000). Music in everyday life. Cambridge: Cambridge University Press.
Fløttum, P. (2013, 22.04). Hver fjerde student er ensom, Universitas.no. Hentet fra http://universitas.no/nyhet/58965/hver-fjerde-student-er-ensom.
Fredrickson, B.L. (1998). What Good Are Positive Emotions? Review of General Psychology, 2(3), 300–319.
Fredrickson, B.L. (2000). Cultivating Positive Emotions to Optimize Health and Well-Being. Prevention and Treatment, 3, 1–25. Hentet fra: http://www.unc.edu/peplab/publications/Fredrickson_2000_Prev&Trmt.pdf.
Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Fugelli, P. (1998). Folkehelse – folkets helse? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 118, 1421–1425. Hentet fra http://folk.uio.no/pfugelli/artikler/folkehelse_folkets.htm.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity: Self and society in the late modern age. Cambridge: Polity Press.
Gross, J. (1998). The Emerging Field of Emotion Regulation: An Integrative Review. Review of General Psychology, 2(2), 371–299.
Juslin, P.N., & Laukka, P. (2004). Expression, Perception, and Induction of Musical Emotions: A Review and a Questionnaire Study of Everyday Listening. Journal of New Music Research, 33(3), 217–238.
Kayed, N. S., Jozefiak,T., Rimehaug, T., Teljeflaat, T., Brubakk, A-M., & Wickstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner». NTNU: Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Hentet fra: https://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/Barnevernrapport_RKBU/files/assets/common/downloads/Barnevernrapport_RKBU.pdf
Kjerschow, P.C. (2000). Før språket: Musikkfilosofiske essays. Oslo: Vidarforlaget.
Krange, O., & Øia, T. (2005). Den nye moderniteten: Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Laiho, S. (2004). The Psychological Functions of Music in Adolescents. Nordic Journal of Music Therapy 13(1), 47–63.
Lilliestam, L. (2009). Musikliv: Vad människor gör med musik – och musik med människor (2. utg.). Göteborg: Bo Ejeby Forlag.
Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Mykletun, A., Knudsen, A.K., & Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Nyeng, F. (2003). Eksistensens filosofi. Om frihet, angst og mening i eget liv. Oslo: Abstrakt Forlag.
Ruud, E. (1997). Musikk – identitetens lydspor. I S. Time (Red.), Om kulturell identitet. Bergen: Høgskolen i Bergen.
Ruud, E. (2001). Varme øyeblikk: Om musikk, helse og livskvalitet. Oslo: Unipub.
Ruud, E. (2011). Musikk, identitet og helse: Hva er sammenhengen? I K. Stensæth, L. O. Bonde & (Red.), Musikk, helse og identitet (s. 13–24). Oslo: Norges Musikkhøgskole.
Ruud, E. (2013). Musikk og identitet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Samdal, O., Leversen, I., Torsheim, T., Manger, M. S., Brunborg, G. S., & Wold, B. (2009). Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005: Norske resultater fra studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-rapport. Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil.
Sloboda, J.A., & Juslin, P.N. (2001). Psychological perspectives on music and emotion. I P. N. Juslin & J.A. Sloboda (Red.), Music and Emotion: Theory and Research (s. 71–104). Oxford: Oxford University Press.
Small, C. (1998). Musicking: The meanings of performing and listening. Hanover, N.H.: University Press of New England.
Strandbu, Å., & Øia, T. (2007). Rammer for nye ungdomsliv. I Å. Strandbu & T. Øia (Red.), Ung i Norge: Skole, fritid og ungdomskultur (s. 9–27). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Tetzchner, S. v. (2001). Utviklingspsykologi: Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal.
Vaage, O.F. (2016). Norsk Mediebarometer 2015. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.
Wyn, J., & White, R. (1997). Rethinking Youth. London: Sage Publications

Information & Authors

Information

Published In

Go to Tidsskriftet Norges Barnevern
Volume 96Number 1-213 June 2019
Pages: 621

History

Published online: 13 June 2019
Issue date: 13 June 2019

Authors

Affiliations

Hege Bjørnestøl Beckmann [email protected]
Førsteamanuensis, Institutt for klassisk og musikkpedagogikk, Universitetet i Agder.

Metrics & Citations

Metrics

Citations

Export citation

Select the format you want to export the citations of this publication.

Crossref Cited-by

  • THE LONG ROAD TOWARDS AN OFFICIAL DANISH VETERANS’ POLICY, 1848-2010, CONTEMPORARY MILITARY CHALLENGES.

View Options

Get Access

Buy Digital Article
Perpetual access
NOK127.20
Add to cart
Local taxes may change at checkout
Buy digital issue
Perpetual access
NOK247.20
Add to cart
Local taxes may change at checkout

Login Options

Restore guest purchases

Enter your email address to restore your content access:

Note: This functionality works only for purchases done as a guest. If you already have an account, log in to access the content to which you are entitled.

View options

PDF

Download PDF

Full Text

View Full Text

Figures and Media

Figures

Media

Tables

Share

Share

Share the article link

Share on social media

Share on Messenger